Avansert søk

168 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

oreigne

verb

Opphav

av nynorsk or ‘ut av’ og eigne ‘tilegne’

Betydning og bruk

older

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ǫlr

Betydning og bruk

-ator

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør -or

Betydning og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv for person, apparat, maskin osv. som handler eller fungerer slik som førsteleddet nevner;

aggressor

substantiv hankjønn

Uttale

agresˊsor, i flertall agresˊsorer; agresoˊrer

Opphav

jamfør -or

Betydning og bruk

person, gruppe eller stat som viser aggressiv framferd, går til angrep
Eksempel
  • forsvare seg mot utenlandske aggressorer

Nynorskordboka 154 oppslagsord

metallurgi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk metallurgein ‘drive ei gruve’, av metallon, og ergon ‘arbeide’; jamfør metall

Tyding og bruk

lære om utvinning av metall or malm, tilarbeiding av metalla og om eigenskapane til metall;
framstilling og tilarbeiding av metall

orsake

orsaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av or (4 og sak

Tyding og bruk

  1. frita for skuld;
    verne mot klander;
    Døme
    • du lyt orsake at eg ikkje kan kome;
    • orsak at eg kjem seint;
    • orsake og forsvare framferda til nokon
  2. gje gode grunnar for;
    Døme
    • målet orsakar måten

Faste uttrykk

  • orsake seg
    kome med grunnar for å rettferdiggjere seg
    • eg orsaka meg med at alarmen ikkje ringde

orskurd

substantiv hankjønn

Opphav

etter norrønt órskurðr ‘det å skjere or’; jamfør or (4

Tyding og bruk

avgjerd i ein domstol

ormektast

verb

Opphav

av or (4

Tyding og bruk

bli eller vere kraftlaus og forkomen;

pollensesong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

periode (som varierer i tida frå februar til august) da pollen blir spreidd
Døme
  • pollensesongen for or og hassel er heilt på tampen

odd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt oddr; samanheng med or (4

Tyding og bruk

  1. kvass eller tynn ende på reiskap til å skjere eller stikke med
  2. i overført tyding: noko som sårar eller skar;
    Døme
    • bryte odden av eit åtak

bort

adverb

Opphav

norrønt brott(u), burt(u) av í (á) braut (brott) ‘i veg’; jamfør braut

Tyding og bruk

  1. frå ein stad (der nokon eller noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna;
    av stad, av garde; til skilnad frå ned (1) og opp (1)
    Døme
    • gå dit bort!
    • fare langt bort;
    • kome bort frå;
    • bort om fjorden;
    • gå bort til nokon;
    • sjå bort i vegen;
    • bort på brua;
    • eg skal bort i kveld
  2. i ei anna lei
    Døme
    • snu seg bort;
    • vende seg bort
  3. frå ein person si eige til ein annan person
    Døme
    • auksjonere bort;
    • byte bort;
    • gje bort;
    • leige bort
  4. ut or syne;
    ikkje å sjå meir;
    Døme
    • kome bort;
    • somle bort;
    • gløyme bort;
    • hefte bort tida;
    • visne bort

Faste uttrykk

  • bort i alle vegger
    i hytt og vêr;
    meiningslaust, gale
  • bort i hør og heim
    i hytt og vêr;
    meiningslaust, gale
  • falle bort
    ikkje gjelde meir;
    bli borte;
    døy
  • gjere seg bort
    prestere dårleg;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    • døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    • vitje andre
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • kome bort i
    • røre, snerte nokon eller noko
      • bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
    • bli innblanda i (noko)
      • kome bort i uheldige miljø
  • love bort
    gjere lovnad om å gje noko
  • rive bort
    få til å døy
  • sjå bort/vekk frå
    ikkje ta omsyn til
    • vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
    • sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
  • slå bort
    òg: ikkje vilje tale om (noko)

trekkje blankt

Tyding og bruk

Sjå: blank
  1. dra sabelen, sverdet e l or slira
  2. vise fiendtleg innstilling;
    gå til åtak verbalt

blank

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘skinande kvit’; samanheng med blakk

Tyding og bruk

  1. om luft, himmel og liknande: lys, klar
    Døme
    • blank himmel;
    • midt på blanke dagen
  2. glatt, skinande
    Døme
    • ein blank buksebak;
    • ein blank spegel;
    • bli blank i auga av glede
  3. om væske: ublanda, klar
    Døme
    • ein blank drope
  4. som ikkje er til å misforstå;
    tydeleg
    Døme
    • blank løgn;
    • få blankt avslag
    • brukt som adverb
      • nekte blankt
    • saman med tal: utan desimal
      • 100-meteren gjekk på 10 blank
  5. om papir: som det ikkje er skrive eller prenta på
    Døme
    • to røystesetlar var blanke;
    • legg inn ei blank linje
  6. utan kunnskapar
    Døme
    • vere heilt blank i eit fag

Faste uttrykk

  • blanke ark
    • ark utan påskrift, teikningar eller anna
      • ei notatblokk med blanke ark
    • i overført tyding: nye moglegheiter
      • begynne, starte med blanke ark
  • blanke våpen
    • stikk- og hoggvåpen til å bruke i nærstrid
    • ærlege, heiderlege middel
      • kjempe med blanke våpen i media
  • gje blanke i
    ikkje bry seg
  • levere blankt
    levere ei oppgåve utan å ha svart på ho
  • stemme blankt
    levere stemmesetel utan å ha merkt av for ein av valmoglegheitene
  • trekkje blankt
    • dra sabelen, sverdet e l or slira
    • vise fiendtleg innstilling;
      gå til åtak verbalt

svartolder, svartor

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

mørkt slag av or (1;
Alnus glutinosa