Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
84 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

holdning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av holde

Betydning og bruk

  1. måte som en holder eller fører kroppen på
    Eksempel
    • ha god holdning;
    • rank holdning
  2. måte å stille seg på eller opptre på i en viss sak;
    Eksempel
    • kartlegge sosiale og politiske holdninger;
    • være uenig i regjeringens holdning i en sak;
    • ha en avventende holdning til noe;
    • du har for negativ holdning til alt som er nytt
Artikkelside

bismak

substantiv hankjønn

Opphav

av bi- (1

Betydning og bruk

  1. rar, fremmed smak i tillegg til kjent smak
    Eksempel
    • det var en bismak på melka
  2. i overført betydning: negativ fornemmelse ved siden av noe som hovedsakelig oppfattes positivt
    Eksempel
    • hennes medfølelse hadde en bismak av skadefryd
Artikkelside

elektron

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘rav’

Betydning og bruk

i kjemi: elementærpartikkel med negativ elektrisk ladning
Artikkelside

elektrolytt

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -lytt

Betydning og bruk

  1. i fysiologi: vannløselige, ladete substanser, i form av ioner med positiv eller negativ ladning;
    jamfør kation og anion
    Eksempel
    • underbalanse på elektrolytter i blodet
  2. i kjemi: stoff som leder elektrisk strøm og som spaltes ved elektrolyse
    Eksempel
    • batteriene inneholder en ny type elektrolytt
Artikkelside

minusside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

negativ side;
motsatt plusside
Eksempel
  • bare minussidene ble trukket fram i debatten
Artikkelside

matrise

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av latin matrix; jamfør matrikkel

Betydning og bruk

  1. negativ støpe- eller stanseform til mynter, typografiske tegn, klisjeer og annet
  2. systematisk ordnet symbolskjema
    Eksempel
    • sette opp en matrise
Artikkelside

kulturpessimisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tro eller forestilling om at sider ved den kulturelle utviklingen går i negativ retning;
Eksempel
  • sivilisasjonskritikk og kulturpessismisme
Artikkelside

kritikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra gresk kritike tekhne, ‘kunsten å bedømme’; jamfør kriterium

Betydning og bruk

  1. nedsettende omtale;
    Eksempel
    • bli utsatt for kritikk;
    • øve kritikk;
    • stå for kritikk;
    • komme med kritikk mot noen;
    • sur kritikk
  2. vurdering av kunst, litteratur, prestasjon og annet;
    Eksempel
    • få negativ kritikk;
    • teaterstykket fikk god kritikk;
    • kritikken var ikke nådig
  3. vitenskapelig kildegransking

Faste uttrykk

  • under enhver kritikk
    svært dårlig
    • arbeidsbetingelsene er under enhver kritikk
Artikkelside

kritisk

adjektiv

Opphav

fra tysk kritisch, av fransk critique; jamfør kritikk

Betydning og bruk

  1. som har lett for å kritisere (1);
    streng, negativ
    Eksempel
    • stille seg kritisk til noe;
    • hun er alltid så kritisk
  2. granskende, undersøkende
    Eksempel
    • arbeidet tåler en kritisk vurdering
  3. som gjelder eller er tegn på en krise;
    avgjørende, farlig
    Eksempel
    • sykdommen gikk inn i en kritisk fase;
    • situasjonen er kritisk
  4. i fysikk: som danner en overgang eller en ytre grense
    Eksempel
    • kritisk hastighet;
    • kritisk masse;
    • kritiske temperatur

Faste uttrykk

  • kritisk punkt
    • sted i unnarennet i hoppbakke der overgangen begynner
      • bakkens kritiske punkt er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjørende del av noe
      • prisen er et kritisk punkt i forhandlingene
Artikkelside

famøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin fama ‘rykte’

Betydning og bruk

som har fått mye negativ omtale;
Eksempel
  • en famøs historie;
  • famøse uttalelser
Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

myon

substantiv inkjekjønn

Opphav

kortform av my (2 og meson

Tyding og bruk

ustabil elementærpartikkel som er eit lepton og har elektrisk ladning på ein positiv eller ein negativ elementærladning;
tungt elektron
Artikkelside

elementærladning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

minstemengd av elektrisk ladning;
symbol e
Døme
  • negativ elementærladning
Artikkelside

elektron

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘rav’

Tyding og bruk

i kjemi: negativ elektrisk ladd elementærpartikkel
Artikkelside

elektrolytt

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -lytt

Tyding og bruk

  1. i fysiologi: vassløyselege, lada substansar, i form av ion med positiv eller negativ ladning;
    jamfør kation og anion
    Døme
    • natrium er ein elektrolytt som kan auke blodtrykket
  2. i kjemi: stoff som leier elektrisk straum og som blir spalta ved elektrolyse
    Døme
    • flytande, ionisert elektrolytt
Artikkelside

elektrisitet

substantiv hankjønn

Opphav

truleg gjennom tysk, frå fransk, opphavleg av nylatin; jamfør elektrisk

Tyding og bruk

  1. energiform som kjem av overskot eller underskot på elektron;
    elektrisk straum
    Døme
    • negativ elektrisitet;
    • bruke elektrisitet til oppvarming;
    • Noreg eksporterer overskot av elektrisitet
  2. i overført tyding: spenning (1, 3) eller uro
    Døme
    • elektrisiteten i kysset
Artikkelside

elektrode

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk hodos ‘veg’, laga av den engelske kjemikaren M. Faraday, 1791–1867; av elektro- og -ode

Tyding og bruk

tråd eller plate som leier elektrisk straum til eller frå væske eller gass
Døme
  • negativ elektrode
Artikkelside

minusside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

negativ side;
motsett plusside
Døme
  • berre minussidene vart trekte fram i debatten
Artikkelside

matrise

substantiv hokjønn

Opphav

frå fransk, av latin matrix; jamfør matrikkel

Tyding og bruk

  1. negativ støype- eller stanseform til myntar, typografiske teikn, klisjear og anna
  2. systematisk ordna symbolskjema
Artikkelside

kulturpessimisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tru eller førestilling om at sider ved den kulturelle utviklinga går i negativ lei;
Døme
  • sivilisasjonskritikk og kulturpessimisme
Artikkelside

kritisk

adjektiv

Opphav

frå tysk kritisch, av fransk critique; jamfør kritikk

Tyding og bruk

  1. som har lett for å kritisere (1);
    streng, negativ
    Døme
    • ikkje sjå så kritisk ut!
  2. granskande, undersøkjande
    Døme
    • ei kritisk prøving av praksisen
  3. som gjeld eller er teikn på ei krise;
    avgjerande, farleg
    Døme
    • sjukdomen tok ei kritisk vending;
    • situasjonen er kritisk
  4. i fysikk: som dannar ein overgang eller ei ytre grense
    Døme
    • kritisk masse;
    • kritisk temperatur

Faste uttrykk

  • kritisk punkt
    • stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
      • det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjernde del av noko
      • prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane
Artikkelside
Side 2 av 5