Avansert søk

482 treff

Bokmålsordboka 223 oppslagsord

pneumatikk

substantiv hankjønn

Uttale

pnevmatikˊk

Opphav

av gresk pneuma ‘luft, vind’

Betydning og bruk

  1. lære om mekaniske egenskaper hos gasser
  2. teknikk som virker ved hjelp av trykkluft

atmosfære

substantiv hankjønn

Uttale

atmosfæˋre

Opphav

av gresk atmos ‘damp, røyk’ og sphaira; jamfør sfære

Betydning og bruk

  1. lag av luft eller gass omkring et himmellegeme, særlig omkring jorda
    Eksempel
    • meteoren brant opp i atmosfæren
  2. i overført betydning: stemning;
    luft i et avgrenset område
    Eksempel
    • en spent atmosfære;
    • forhandlingene foregikk i en god atmosfære;
    • atmosfæren i rommet var tung og røykfylt
  3. enhet for trykk (som tilsvarer normaltrykket for lufta ved havflaten)
    Eksempel
    • 10 atmosfærers trykk;
    • 1 atmosfære = 101 325 pascal = 760 mm kvikksølvhøyde

luftekanal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rør eller hulrom som luft, gass, røyk og lignende kan passere gjennom
Eksempel
  • ut av luftekanalene strømmer støv

luftstrøm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

strøm av luft (1)

luke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. lem, liten dør til å stenge en åpning med;
    lem til å dekke lasterom med
    Eksempel
    • mannskapet tok av lukene
  2. åpning, glugge i en vegg, et skipsdekk eller lignende
    Eksempel
    • sitte i luka på postkontoret;
    • skalke lukene
  3. lasterom på skip
    Eksempel
    • skipet har fem luker, to akterut og tre forut
  4. lomme (2), mellomrom, tomrom, for eksempel mellom spillere på en fotballbane
    Eksempel
    • parkere i en luke;
    • det oppstod farlige luker i forsvaret;
    • det ble en luke på ti meter mellom teten og hovedfeltet

Faste uttrykk

  • luft i luka
    liv og røre

lufttett

adjektiv

Betydning og bruk

som luft ikke kan trenge igjennom eller inn til
Eksempel
  • kjøttpålegg i lufttett pakning

luftpistol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pistol der prosjektilet blir drevet ut ved hjelp av sammenpresset luft;
jamfør luftgevær

luftig

adjektiv

Opphav

av luft; jamfør -ig

Betydning og bruk

  1. som har god tilgang på luft;
    Eksempel
    • poteter skal oppbevares mørkt og luftig;
    • et stort og luftig rom
  2. som minner om luft;
    Eksempel
    • være luftig kledd;
    • luftige gardiner;
    • sukkerbrødet ble høyt og luftig;
    • en luftig sufflé
  3. overflatisk, lite konkret
    Eksempel
    • luftige planer;
    • luftige spekulasjoner

luftformig

adjektiv

Betydning og bruk

luftmotstand

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kraft som virker mot gjenstander som beveger seg i luft

Nynorskordboka 259 oppslagsord

privilegium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av privus ‘einskild’ og lex ‘lov’

Tyding og bruk

  1. gunstige livsvilkår som ikkje alle opplever;
    særskilt gode (3
    Døme
    • frisk luft og reint vatn er eit privilegium

pneumatisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller inneheld luft
  2. som blir driven med trykkluft
    Døme
    • pneumatisk bor

pneumatikk

substantiv hankjønn

Uttale

pnevmatikˊk

Opphav

av gresk pneuma ‘luft, vind’

Tyding og bruk

  1. lære om mekaniske eigenskapar hos gassar
  2. teknikk som verkar ved hjelp av trykkluft

luke 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. lem, lita dør til å stengje ei opning med
  2. opning, glugge i ein vegg, eit skipsdekk og liknande
    Døme
    • sitje i luka på postkontoret;
    • skalke lukene
  3. Døme
    • parkere i ei luke;
    • løparen fekk ei luke til resten av feltet

Faste uttrykk

  • luft i luka
    liv og røre

luftekanal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

røyr eller holrom som luft, gass, røyk og liknande kan passere gjennom
Døme
  • brannen spreidde seg gjennom ein luftekanal til loftet

lufte seg

Tyding og bruk

Sjå: lufte
  1. trekkje frisk luft
  2. reise (langt) vekk og få nye inntrykk

lufthòl, lufthol

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hol til å sleppe luft gjennom;
  2. kraftig, nedgåande luftstraum (som gjer at fly mistar høgd)

få luft under vengene

Tyding og bruk

Sjå: luft
  1. om fugl: kome så høgt at vengene ber
  2. få prøve seg, utfalde seg

eit slag i lufta

Tyding og bruk

gjerning som er heilt utan verknad;
Sjå: luft, slag

gje luft

Tyding og bruk

gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande;
Sjå: luft
Døme
  • gje kjenslene luft