Avansert søk

1777 treff

Bokmålsordboka 966 oppslagsord

brokkurt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liten plante i nellikfamilien med grønne blomster (før brukt til behandling av brokk);
Herniaria glabra

brikke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. lite, flatt stykke;
    liten plate
  2. plate eller liten duk brukt som underlag for fat, flasker, glass eller lignende
    Eksempel
    • en heklet brikke lå på bordet
  3. figur eller lignende til brettspill
  4. bit av puslespill
  5. i overført betydning: noe eller noen som er en liten del av noe større
    Eksempel
    • være en liten brikke i et stort spill
  6. i elektronikk: liten skive av silisium som inneholder en integrert krets;
    jamfør chip

Faste uttrykk

  • brikkene faller på plass
    sammenhengen blir klar;
    det blir en løsning på den kompliserte situasjonen

brodersaks

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liten saks til å bruke når en broderer

brisling

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk bretling ‘stekefisk’,, jamfør tysk braten ‘steke’; omdannet med innvirkning fra bred

Betydning og bruk

liten sildefisk med skarpe tagger langs midten av buken;
Sprattus sprattus
Eksempel
  • fiske store mengder brisling;
  • spise røkt brisling

oppstrammer

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stramme

Betydning og bruk

skarp påminnelse;
korreks
Eksempel
  • treneren ga spillerne en liten oppstrammer i pausen;
  • få en oppstrammer

oppsop

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. noe som er sopt opp
    Eksempel
    • til slutt fikk dyra oppsopet fra låvegolvet
  2. i overført betydning: noe med liten verdi;
    gamle rester
    Eksempel
    • boka er et oppsop av gamle nyheter;
    • han tilhørte oppsopet fra slummen

oppkvikker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe som kvikker opp;
    Eksempel
    • ta seg en liten oppkvikker

propp

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. plugg, tapp, tampong
    Eksempel
    • sette en propp i et hull;
    • ha propper i ørene
  2. tykkfallen, stuttvokst person, særlig gutt
    Eksempel
    • en tykk, liten propp
  3. brukt som forsterkende førsteledd som gjør etterleddet mer intenst;
    i ord som proppfull og proppmett

ranunkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ranunculus ‘liten frosk, rumpetroll’

Betydning og bruk

ransel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

liten ryggsekk

Nynorskordboka 811 oppslagsord

oppsop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. noko som er sopt opp
    Døme
    • oppsop frå golvet
  2. i overført tyding: noko med liten verdi;
    gamle restar
    Døme
    • dette minner meir om eit oppsop frå arkiva enn nye songar

propp

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. plugg, tapp, kork, tampong
    Døme
    • setje ein propp i holet;
    • ha proppar i øyra
  2. tjukkfallen, stuttvaksen gut
    Døme
    • ein tjukk, liten propp
  3. brukt som forsterkande førsteledd som gjer etterleddet meir intenst;
    i ord som proppfull og proppmett

ranunkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ranunculus ‘liten frosk, rumpetroll’

Tyding og bruk

plyt, plytt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (liten) gut
  2. ungt hanndyr

pode 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘plante, avleggjar’

Tyding og bruk

brukt skjemtande om (liten) gut;
gutunge, pjokk
Døme
  • eit bilete av forfattaren som liten pode

plekter

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘liten stav’

Tyding og bruk

lita, avlang plate brukt til å slå strengene på visse strengeinstrument med

ordsamling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å samle inn ord frå talemål eller skrivne kjelder
    Døme
    • elevane ville byrje med ordsamling
  2. samling med ord, til dømes frå ein dialekt;
    liten ordbok;
    ordliste
    Døme
    • ei ordsamling frå eit bygdemål

berre så vidt

Tyding og bruk

med svært knapp margin;
i svært liten grad;
Sjå: berre
Døme
  • det var berre så vidt dei greidde seg

berre 4

adverb

Opphav

av berr

Tyding og bruk

  1. ikkje meir eller fleire enn;
    ikkje noko anna enn;
    einast, aleine
    Døme
    • han er berre 10 år gammal;
    • det er ikkje lite berre det;
    • det var berre moro;
    • det er berre eg som kjem;
    • eg har det berre bra
  2. brukt til å uttrykkje atterhald
    Døme
    • ho var flink, ho kunne berre ha vore litt raskare
  3. brukt til å streke under eit vilkår eller ynske
    Døme
    • det skader ikkje å krangle når det berre ikkje kjem til slagsmål;
    • den som berre er dum nok, trur på kva det skal vere;
    • hadde vi berre hatt meir pengar
  4. brukt til å streke under ei oppmoding eller eit påbod:
    Døme
    • berre kom inn!
    • det er berre å forsvinne

Faste uttrykk

  • berre blåbær
    noko som er lite å bry seg om;
    ein bagatell
  • berre ikkje
    så nær som;
    utan (2, 4)
    • alle såg det, berre ikkje han
  • berre sorga
    mislukka, utan lyspunkt
  • berre så vidt
    med svært knapp margin;
    i svært liten grad
    • det var berre så vidt dei greidde seg
  • det skulle berre mangle
    brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt
  • ikkje berre berre
    ikkje så heilt lett;
    krevjande

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko