Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
104 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

nakkestikk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør stikk (1

Betydning og bruk

knute som blir brukt for å feste et tau til en krok;
Artikkelside

knytte 2, knyte

verb

Opphav

norrønt knýta

Betydning og bruk

  1. lage en knute;
    binde sammen;
    feste med knute
    Eksempel
    • knytte en knute;
    • knytte slipset;
    • knytte skolissene;
    • knytte tepper
  2. i overført betydning: sette eller være i forbindelse med;
    forbinde, assosiere
    Eksempel
    • hun var knyttet til instituttet i fem år;
    • de nordiske landene er knyttet nær sammen;
    • det knytter seg mange lyse minner til denne tiden
  3. i overført betydning: feste til noen med følelser
    Eksempel
    • han var sterkt knyttet til barndomshjemmet;
    • hun klarer ikke å knytte seg til noen

Faste uttrykk

  • knytte hånden
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball
  • knytte neven
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knytte opp mot
    forbinde med
    • prosjektet er knyttet opp mot det nye senteret
  • knytte opp
    løse opp (en knute)
    • knytte opp skolissene
  • knytte seg
    • trekke seg sammen;
      klemme
      • leggmusklene knyttet seg;
      • det knytter seg i magen
    • om blomsterbunn: svulme opp til kart
      • eplene knytter seg
Artikkelside

engelskmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person fra England;
    jamfør brite (2)
    Eksempel
    • engelskmenn som støtter sitt lokale fotballag
  2. knute som blir brukt for å feste et tau til en krok;
  3. i turn: avhopp fra svingstang eller ringer med baklengs salto
    Eksempel
    • engelskmann med skru
Artikkelside

klumsekorn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

knute på einer (1), brukt i folkemedisin
Artikkelside

løkkeknute

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

knute med en eller to løkker som en løser med å dra i den ene eller begge endene
Artikkelside

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
  • gå løs på
    • angripe
      • de går løs på hverandre
    • begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veiet på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    • fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    • uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    more seg;
    rangle
Artikkelside

kåte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

knute, utvekst på tre
Artikkelside

knutt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom russisk, fra nordisk; samme opprinnelse som knute

Betydning og bruk

  1. pisk av lærreimer med knuter i endene
  2. slag av knutt (1)
    Eksempel
    • gi knutt
Artikkelside

knute på tråden

Betydning og bruk

uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
midlertidig uvennskap;
Eksempel
  • det var knute på tråden mellom ektefellene;
  • knute på tråden mellom Norge og Sverige
Artikkelside

kvist

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kvistr

Betydning og bruk

  1. liten, tynn gren
    Eksempel
    • fuglen satt ytterst på kvisten;
    • lage bål av tørre kvister
  2. merke eller knute i veden der en gren har vokst ut på treet
    Eksempel
    • panel med mye kvist i
  3. i språkvitenskap: sidestrek på rune eller bokstav
    Eksempel
    • o med kvist (ǫ)
  4. utbygg med vindu fra taket på hus eller rom på loft;
    jamfør ark (2
    Eksempel
    • ha hybel på kvisten
Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

løyse

løysa

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Tyding og bruk

  1. gjere laus frå eit feste
    Døme
    • løyse ein båt;
    • løyse kyrne
  2. gjere fri frå skyldnad, tvang eller liknande
    Døme
    • løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
  3. gjere lausare eller romslegare;
    opne
    Døme
    • løyse ein knute;
    • han løyste på snippen;
    • ho løyser grepet
  4. gje fritt løp;
    fyre av
    Døme
    • løyse eld;
    • dei løyste skot
  5. blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding;
    Døme
    • løyse ein tablett i vatn
  6. finne svar eller forklaring på
    Døme
    • løyse ei gåte;
    • løyse kryssord;
    • ho løyser likninga;
    • dei løyste oppgåva
  7. greie opp i;
    ordne
    Døme
    • dei løyste problemet
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Døme
    • løyse billett;
    • krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort

Faste uttrykk

  • løyse av
    kome i staden for;
    ta over etter;
    avløyse (1)
    • dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
  • løyse inn
    betale for å få att eit verdipapir, eit pant eller liknande
    • løyse inn ein veksel;
    • løyse inn klokka hos pantelånaren
  • løyse opp
    • få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • løyse opp salt i vatn
    • få til å dele seg opp i mindre einingar
      • politiet løyste opp demonstrasjonen
    • få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
      gjere meir fleksibel
      • løyse opp stive kroppar;
      • ho er flink til å løyse opp stemninga
  • løyse seg opp
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • skodda løyste seg opp;
      • køen har løyst seg opp
  • løyse seg
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyser seg i varmt vatn
    • om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
      • problemet løyste seg sjølv
  • løyse ut
    • betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
      • ho løyste ut syskena etter at faren døydde
    • setje i gang;
      utløyse (2)
      • løyse ut eit skred;
      • innbrotet løyste ut alarmen
    • la kome til uttrykk;
      forløyse (2, 2)
      • løyse ut evnene sine
Artikkelside

nakkestikk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør stikk (1

Tyding og bruk

knute som blir brukt for å feste eit tau til ein krok;
Artikkelside

klumsekorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

knute på einer (1), brukt i folkemedisin
Artikkelside

lykkjeknute, lykkjeknut

substantiv hankjønn

Opphav

av lykkje (1

Tyding og bruk

knute med ei eller to lykkjer som ein løyser med å dra i den eine eller begge endane
Artikkelside

kurre 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med kurle (1

Tyding og bruk

  1. snurr, knute på tråd
  2. band mellom handvol og slagvol (2)
Artikkelside

kåte 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med kut (1

Tyding og bruk

knute, utvekst på tre
Artikkelside

knyting

substantiv hankjønn

Opphav

av knute

Tyding og bruk

  1. Døme
    • arbeide med knyting og veving;
    • ha tett knyting til bedehuset
  2. frukt som nettopp har knytt seg;
Artikkelside

knyte 2

knyta

verb

Opphav

norrønt knýta

Tyding og bruk

  1. lage ein knute;
    binde saman;
    feste med knute
    Døme
    • knyte ein knute;
    • knyte slipset;
    • knyte endane saman;
    • knyte teppe
  2. i overført tyding: setje eller vere i samband med;
    assosiere
    Døme
    • ho er knytt til helsetenesta;
    • det knyter seg mange minne til dette
  3. i overført tyding: feste til nokon med kjensler
    Døme
    • ho var sterkt knytt til far sin

Faste uttrykk

  • knyte handa
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball
  • knyte neven
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knyte opp mot
    lage samband med
    • politidistriktet skal knytast opp mot eit hovudkvarter i Bergen
  • knyte opp
    løyse (ein knute)
    • knyte opp forklebanda
  • knyte seg
    • dra seg saman;
      klemme
      • det knyter seg for bringa
    • om blomsterbotn: svelle opp til kart
      • epla knyter seg
Artikkelside

knute på tråden

Tyding og bruk

usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
mellombels uvenskap;
Sjå: knute, tråd
Døme
  • det er knute på tråden mellom familiane;
  • diplomatiske knutar på tråden
Artikkelside

kvist

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kvistr

Tyding og bruk

  1. lita, tynn grein
    Døme
    • fuglen sat ytst på ein kvist;
    • hassel og or blømer på berr kvist;
    • samle i hop kvist til kveike
  2. merke eller knute i veden der ei grein har vakse ut av treet
    Døme
    • fjøla var full av kvister
  3. i språkvitskap: sidestrek på rune eller bokstav
    Døme
    • o med kvist (ǫ)
  4. utbygg med vindauge frå taket på hus eller rom på loft;
    jamfør ark (2
    Døme
    • ha hybel på kvisten
Artikkelside
Side 2 av 6