Artikkelside

Bokmålsordboka

knutt

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en knuttknuttenknutterknuttene

Opphav

gjennom russisk, fra nordisk; samme opprinnelse som knute

Betydning og bruk

  1. pisk av lærreimer med knuter i endene
  2. slag av knutt (1)
    Eksempel
    • gi knutt