Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
145 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
Nynorskordboka
143
oppslagsord
pokerfjes
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ansiktsuttrykk som ikkje røper kjensler
;
jamfør
poker
(1)
;
pokerandlet
,
pokeransikt
Artikkelside
pokeransikt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ansiktsuttrykk som ikkje røper kjensler
;
pokerandlet
;
jamfør
poker
(1)
Artikkelside
make
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
maki
, substantivert av eit
adjektiv
‘som høver saman’
;
jamfør
mak
(
2
II)
Tyding og bruk
den eine av eit par personar eller dyr
;
jamfør
ektemake
Døme
finne seg ein make
den eine av to ting som høyrer saman
Døme
desse skoa er ikkje makar
;
eg må prøve å finne maken til knappen eg mista
like
(
2
II)
,
sidestykke
(2)
Døme
hennar make finst ikkje
;
det finst ikkje maken til jentunge
Faste uttrykk
krake søkjer make
to likesinna finn gjerne i hop
maken til ...
brukt for å gje uttrykk for kjensler og meiningar
maken til arrogant haldning til miljøet!
sett/høyrt på maken!
brukt for å uttrykkje undring
no har eg aldri høyrt på maken!
Artikkelside
maken til ...
Tyding og bruk
brukt for å gje uttrykk for kjensler og meiningar
;
Sjå:
make
Døme
maken til arrogant haldning til miljøet!
Artikkelside
gje luft
Tyding og bruk
gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
;
Sjå:
luft
Døme
gje kjenslene luft
Artikkelside
luft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
luft
;
same opphav som
loft
og
lukt
(
1
I)
Tyding og bruk
gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
Døme
rein luft
;
rå luft
;
varm luft
;
trekkje frisk luft
;
slangen er fylt med luft
som etterledd i ord som
vårluft
i bunden form: atmosfæren rundt jorda
;
ope rom mellom golv og tak
eller
over ein viss plass
;
tomrom
,
mellomrom
Døme
kaste ballen opp i lufta
;
sprengje noko i lufta
åndeleg atmosfære, stemning
Døme
forventning i lufta
;
spenning i lufta
lukt
(
1
I)
Døme
god luft
;
stygg luft
Faste uttrykk
behandle som luft
oversjå ein person med vilje
eit slag i lufta
gjerning som er heilt utan verknad
få luft under vengene
om fugl: kome så høgt at vengene ber
få prøve seg, utfalde seg
gje luft
gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
gje kjenslene luft
gripe ut av lufta
påstå noko ein ikkje har grunnlag for
argumentet er ikkje gripe ut av lufta
gå på lufta
bli send, bli kringkasta
programmet går på lufta to gonger i veka
henge i lause lufta
mangle tilknyting eller feste
liggje i lufta
(om hending) vere ventande, vere underforstått
sjå ut i lufta
sjå utan å feste blikket
springe i lufta
eksplodere
(1)
vere luft for nokon
bli oversett med vilje
han er berre luft for henne
Artikkelside
overføring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
overføre
(1)
;
det å føre over
som etterledd i ord som
bankoverføring
blodoverføring
dataoverføring
kraftoverføring
i radio og fjernsyn: sending, utsending
;
det å
overføre
(2)
Døme
overføring av høgmessa i Voss kyrkje
i psykoterapi: det at pasienten fører over på terapeuten kjensler som tidlegare galdt andre,
til dømes
foreldra
Artikkelside
overfor
preposisjon
Tyding og bruk
andlet til andlet
;
andsynes
(1)
,
mot
(
3
III
, 4)
Døme
dei stod overfor kvarandre
om tale, utsegn: vend til nokon
Døme
stadfeste overfor media
i
overført tyding
: rett framfor noko (til dømes ei oppgåve eller utfordring)
Døme
bli stilt overfor eit problem
i tilhøvet til, når det gjeld
Døme
ha blanda kjensler overfor heimstaden
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
truleg av
lågtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn
;
høgare enn, større enn
;
motsett
under
(
2
II
, 1)
Døme
biletet heng over sofaen
;
ti meter over bakken
;
ho er over 30 år
;
vere over nokon i rang
;
herske over nokon
brukt som
adverb
:
bu i etasjen over
framfor
(1)
Døme
diktaren over alle diktarar
;
dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
få ei bytte vatn over seg
;
eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
ha dyna over seg
;
kaste seg over ein motstandar
;
dei kasta seg over arbeidet
på overflata av
;
bortetter
,
langs
(2)
Døme
han strauk barnet over håret
;
breie høy ut over bakken
;
vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
ha frakk over dressen
på
eller
til den andre sida av
Døme
ro over fjorden
;
gå over fjellet
;
bu over gata
om
(
2
II
, 2)
,
via
Døme
reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom
(3)
Døme
halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
vatnet rann over bassengkanten
;
setje seg ut over lova
;
det går over min forstand
;
over evne
brukt som adverb:
koke over
meir enn
Døme
temperaturen er over 20 °
;
eg betaler ikkje over 1000 kr
;
by over nokon
til slutten av
;
gjennom (ei viss tid)
Døme
det leid langt over middag
;
bli buande vinteren over
brukt som adverb: slutt, til ende
uvêret dreiv over
;
framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler
eller
annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
glede seg over livet
;
vere fornærma over noko
;
sørgje over nokon
;
låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
tenkje over noko
;
bli klar over kva som hende
;
preike over eit skriftord
;
lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
sage over ein planke
;
file over ei jernstong
Faste uttrykk
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside
kald
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
kaldr
Tyding og bruk
med låg temperatur
;
kjølig
(1)
,
sval
(
2
II)
;
avkjølt
Døme
friskt og kaldt vatn
;
kjøle seg ned med kald drikke
;
eg er kald på føtene
;
maten blir kald
;
i dag er det tre grader kaldt ute
;
det var kaldare i går enn det er i dag
;
det var den kaldaste sommaren på 50 år
brukt som
adverb
:
blåse kaldt
uhyggjeleg
(2)
;
hard
(4)
,
kjenslelaus
(2)
Døme
eit kaldt smil
;
kalde auge
brukt som adverb:
han lo kaldt
;
ho såg kaldt på meg
roleg
(4)
,
uredd
(2)
Døme
spelaren er kald framfor mål
Faste uttrykk
få ei kald skulder
møte lite forståing
få kalde føter
vilje dra seg unna
ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
gå kaldt nedetter ryggen på
kulse, grøsse
filmen fekk det til å gå kaldt nedetter ryggen på meg
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
kald fisk
hard og omsynslaus person
kald krig
spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
kalde fargar
fargar som inneheld mest blått (som verkar kalde)
med kaldt blod
utan skruplar
;
roleg og med overlegg
slå kaldt vatn i blodet på nokon
dempe sterke kjensler hos nokon
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100