Avansert søk

33 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

reisefølge

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. person(er) som man reiser sammen med
    Eksempel
    • en kamerat var reisefølge
  2. følge (2, 2), flokk som reiser sammen
    Eksempel
    • et stort reisefølge

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’, jamfør Venus romersk kjærlighetsgudinne

Betydning og bruk

  1. person en har et nært forhold til, kamerat
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • jeg er ikke venner med deg lenger;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • gjøre seg til venns med en;
    • være god venn med en;
    • ha mange venner;
    • en god venn av meg;
    • barndomsvenn, omgangsvenn
    • ved tiltale:
      • den går ikke, vennen min;
      • god dag, gamle venn!
    • om dyr og lignende:
      • katt og hund kan være gode venner
  2. Eksempel
    • få seg en ny venn
  3. særlig i religiøst språk: medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Hauges venner;
    • frie venner;
    • pinsevenn
  4. litt. elsker (1), dyrker
    Eksempel
    • en sann venn av gode historier;
    • barnevenn, bokvenn, dyrevenn

stallbror

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; etter latin

Betydning og bruk

spøkefullt eller om eldre forhold: kamerat, felle (2

selskap

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk av selle ‘kamerat’, egentlig ‘samling av kamerater’; jamfør norrønt selskapr m

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • for selskaps skyld;
    • holde en med selskap;
    • han viser seg ofte i selskap med henne;
    • komme i dårlig selskap
  2. sammenkomst, gjestebud, lag
    Eksempel
    • holde, ha selskap;
    • bli bedt i selskap
  3. gruppe av mennesker
    Eksempel
    • selskapet sitter til bords ennå;
    • reiseselskap, jaktselskap
  4. økonomisk foretak
    Eksempel
    • aksjeselskap, forsikringsselskap, dampskipsselskap, oljeselskap
    • forening
      • musikkselskap, et dramatisk, et lærd selskap;
      • Det Kongelige Selskap for Norges Vel

Faste uttrykk

  • det gode selskap
    den fornemme og kultiverte del av samfunnet; en toneangivende gruppe

selle 1

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk ‘kamerat, håndverkssvenn’

Betydning og bruk

  1. bergverksarbeider
  2. Eksempel
    • en underlig, en lystig selle

busse 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk burs, buss; samme opprinnelse som tysk Bursch(e)

Betydning og bruk

Eksempel
  • være gode busser

Nynorskordboka 17 oppslagsord

ferdafølgje, ferdafylgje, ferdafølge

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. person(ar) som ein reiser saman med
    Døme
    • ein kamerat var ferdafylgje
  2. flokk, fylgje som reiser saman
    Døme
    • vere, ha eit stort ferdafylgje

reisefylgje, reisefølge, reisefølgje

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. person(ar) som ein reiser saman med;
    Døme
    • ein kamerat var reisefylgje
  2. følgje, flokk som reiser saman;
    Døme
    • eit stort reisefylgje

stallbror

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk etter; latin

Tyding og bruk

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin av socius ‘felage, kamerat’

Tyding og bruk

  1. som er skikka til å leve i samfunn, i lag med andre
    Døme
    • ha, vere ein sosial natur
  2. som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
    Døme
    • dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
    • dei sosiale ulikskapane må vekk;
    • landet strir med umåteleg store sosiale vanskar;
    • sosial hjelpsosialhjelp;
    • sosial kunstkunst med emne frå livet i dei lågare sosiale klassene

Faste uttrykk

  • sosial bustadbygging
    bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader, særleg om kooperativ bustadbygging
  • sosialt arbeid
    arbeid, hjelpetiltak for personar, grupper med sosiale og økonomiske vanskar

selle 2

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk ‘kamerat, handverkarsvein’; samanheng med sal (1

Tyding og bruk

  1. (uvanleg) fyr, kar
    Døme
    • ein lystig, underleg selle
  2. bergverksarbeidar

felage

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt félagi; av felag

Tyding og bruk

busse 3

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk burs, buss; same opphav som tysk Bursch

Tyding og bruk

Døme
  • vere gode bussar