Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
195 treff

Bokmålsordboka 64 oppslagsord

insektbitt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bitt (2) av insekt
Eksempel
  • ha et insektbitt på leggen
Artikkelside

insekticid

substantiv intetkjønn

Opphav

av insekt; jamfør -cid (1

Betydning og bruk

kjemisk middel mot insekter
Artikkelside

kuflue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

insekt som tar næring på fe om høsten;
Musca autumnalis;
jamfør husflue
Artikkelside

kubrems

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør brems (1

Betydning og bruk

insekt som legger egg i huden på storfe;
Artikkelside

abdomen

substantiv intetkjønn

Uttale

abdoˊmen

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  2. bakkropp hos leddyr og insekt
Artikkelside

kakerlakk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk og baskisk kakalardo; fra spansk cucaracha, av cuca ‘mark, kornorm’

Betydning og bruk

flattrykt, oftest brunt, altetende insekt med bitemunn, av ordenen Blattaria
Artikkelside

mygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mý

Betydning og bruk

  1. insekt av en underorden av tovinger som har følehorn med minst seks ledd
  2. i overført betydning: liten mikrofon som festes på klesplagg
Artikkelside

maur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maurr

Betydning og bruk

  1. lite insekt av familien Formicidae, for eksempel flygemaur, stokkmaur
  2. arbeidsomt eller fryktløst menneske
    Eksempel
    • være en maur til å arbeide;
    • en modig maur

Faste uttrykk

  • flittig som en maur
    svært flittig og arbeidsom
Artikkelside

klegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kleggi

Betydning og bruk

  1. stort tovinget insekt med stikkende munndeler av familien Tabanidae
    Eksempel
    • krøttera var plaget av fluer og klegg
  2. i overført betydning: svært innpåsliten person;
    person som biter seg fast og ikke er til å riste av

Faste uttrykk

  • henge på som en klegg
    ikke la en få være i fred
  • henge på som kleggen
    være svært innpåsliten
Artikkelside

veps

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. svart og gult insekt med giftbrodd i familien Vespidae;
    Eksempel
    • hun ble stukket av en veps;
    • bli sint som en veps
  2. i flertall: orden av årevingete insekter;
    Hymenoptera
Artikkelside

Nynorskordboka 131 oppslagsord

-itt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin -ita, -ites; av gresk -ites, ‘som høyrer til, vedkjem’

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage personnemning som nemner opphav (på ein stad, i eit land), tilhøve (til ei rørsle og liknande);
  2. suffiks brukt til å forme namn på mineral og fossil;
  3. suffiks brukt i namn på visse insekt;
    i ord som termitt (2
  4. suffiks brukt i namn på visse salt og esterar;
    i ord som nitritt
  5. suffiks brukt i namn på eksplosiv;
    i ord som dynamitt
  6. suffiks i namn på ymse andre stoff;
    i ord som bakelitt og ebonitt
  7. suffiks brukt i namn på blomstrar;
    i ord som margeritt
Artikkelside

nettveng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

insekt av ordenen Neuroptera med tydeleg årenett i vengene
Artikkelside

libelle

substantiv hankjønn

Uttale

libelˋle

Opphav

av latin libella, diminutiv av libra ‘vektskål’

Tyding og bruk

  1. kapsel med væske i til å finne horisontalplanet eller loddretninga i eit punkt med;
  2. insekt av ein underorden av augestikkarane som held vengene vassrett når det flyg;
    jamfør libelle (1);
    Anisoptera
Artikkelside

myriade

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk myrias, genitiv myriados, opphavleg ‘10 000’, av myrios ‘talrik’

Tyding og bruk

uteljeleg mengd
Døme
  • myriadar av insekt
Artikkelside

lus

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lús

Tyding og bruk

  1. lite, parasittisk insekt utan venger av ordenen Phthiraptera
    Døme
    • lopper og lus;
    • få lus
  2. særleg i samansetningar: dyr som liknar lus (1)
  3. brukt nedsetjande om person som til dømes er gniten eller stakkarsleg
  4. hårete frø i nyper
  5. enkeltmaske av ein annan farge enn botnfargen i strikka plagg;
    jamfør lusekufte

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gonga
    vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;
    kjenne att ein viss type
    • ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
  • som ei lus mellom to negler
    i knipe
  • som ei lus på ein tjørekost
    svært sakte
Artikkelside

lupe

substantiv hokjønn

Opphav

av fransk loupe

Tyding og bruk

samlelinse som gjev forstørra bilete av små ting;
Døme
  • granske insekt med lupe

Faste uttrykk

  • med lupe
    svært nøye
    • søknaden vil bli granska med lupe;
    • i denne situasjonen må vi leite med lupe for å finne noko positivt
  • under lupa
    under kritisk gransking
    • administrasjonen vil bli sett under lupa;
    • den moderne poesien er under lupa på seminaret
Artikkelside

insektpollinering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

pollinering ved hjelp av insekt
Artikkelside

insektlære

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vitskap om insekt;
Artikkelside

insekticid

substantiv inkjekjønn

Opphav

av insekt; jamfør -cid (1

Tyding og bruk

kjemisk middel mot insekt
Artikkelside

insektbit

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bit (3, 4) av insekt
Døme
  • eg har fått insektbit over heile kroppen
Artikkelside
Side 2 av 14