Avansert søk

350 treff

Bokmålsordboka 173 oppslagsord

overtrekke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. ta ut en sum fra en bankkonto som er større enn den som står inne
    Eksempel
    • kontoen er overtrukket
  2. dekke med et tynt lag
    Eksempel
    • overtrekke konfekten med sjokolade

oppe

adverb

Opphav

norrønt uppi; jamfør opp

Betydning og bruk

  1. på et sted som ligger høyere enn et annet;
    motsatt nede (1)
    Eksempel
    • oppe på taket;
    • oppe i lufta;
    • der oppe sitter de;
    • snøen rakk til midt oppe på leggen;
    • sola er oppe
  2. plassert høyt på en skala, i et hierarki eller i en rekkefølge
    Eksempel
    • høyt oppe på rangstigen;
    • være langt oppe i tenårene
  3. stående
    Eksempel
    • han falt, men var straks oppe igjen
  4. stått opp fra senga;
    ikke i seng
    Eksempel
    • være tidlig oppe om morgenen;
    • sitte oppe hele natta
  5. inne eller nede i noe (som har åpningen i den øverste delen)
    Eksempel
    • oppe i et fat
  6. Eksempel
    • døra stod oppe
  7. på et sted lenger framme
    Eksempel
    • oppe ved scenen
  8. lenger inn i landet;
    nord
    Eksempel
    • oppe i dalen;
    • bo oppe i Finnmark
  9. til diskusjon eller behandling
    Eksempel
    • saken har ikke vært oppe ennå
  10. involvert i en virksomhet, hendelse eller situasjon
    Eksempel
    • være oppe til eksamen;
    • stå midt oppe i julebaksten;
    • de er oppe i en akutt krise
  11. på normalt (godt) nivå;
    ved like
    Eksempel
    • holde folketallet oppe;
    • holde produksjonen oppe;
    • de holdt motet oppe
  12. i funksjon
    Eksempel
    • mobilnettet er snart oppe igjen

Faste uttrykk

  • høyt oppe og langt nede
    med vekslende sinnsstemning
  • høyt oppe
    i svært godt humør;
    veldig glad;
    euforisk

omstillingsprosess

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

prosess som innebærer omstilling
Eksempel
  • industrien er inne i en omstillingsprosess

omme

adverb

Opphav

av om (2; etter mønster av inn – inne, utute og lignende

Betydning og bruk

til ende;
forbi
Eksempel
  • før året er omme

ord

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt orð; beslektet med latin verbum

Betydning og bruk

  1. enhet av språklyder eller bokstaver som er bærer av en betydning i en ytring
    Eksempel
    • setningen ‘jeg har sett den filmen’ består av fem ord;
    • ‘framskritt’ er et sammensatt ord;
    • det engelske ordet ‘boy’;
    • hun lette etter det rette ordet;
    • en mann av få ord
  2. Eksempel
    • sette ord til en melodi
  3. Eksempel
    • det er et gammelt ord som sier at magen blir mett før øynene
  4. Eksempel
    • det var et sant ord;
    • det skrevne ordet;
    • Guds ord;
    • et ord i rett tid;
    • jeg gjør hans ord til mine
  5. tale, innlegg (i debatt, diskusjon)
    Eksempel
    • be om ordet;
    • ha ordet;
    • ta ordet
  6. Eksempel
    • ha godt ord på seg;
    • han har ord på seg for å være bråsint
  7. Eksempel
    • gi sitt ord på noe;
    • det har du mitt ord;
    • tro han på hans ord;
    • det har du mitt ord for;
    • gå fra sitt ord;
    • stå ved sitt ord

Faste uttrykk

  • bevingede ord
    (etter tysk boktittel ‘Geflügelte Worte’) uttrykk som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde
  • det siste ordet
    ytringen som blir avgjørende i en sak;
    konklusjonen
    • dommeren har det siste ordet;
    • hun lot motparten få det siste ordet;
    • det siste ordet i denne saken er ennå ikke sagt
  • for et godt ord
    uten større grunn;
    lett
    • han lyver for et godt ord
  • før en vet ordet av det
    før en får tenkt seg om
    • vi visste ikke ordet av det før ulykken skjedde
  • føre ordet
    være den som taler og bestemmer
  • gå troll i ord
    bli til virkelighet
    • han tipper 2–1 og tror det går troll i ord
  • ha et ord med i laget
    være med og bestemme
  • ha sine ord i behold
    ha dekning for det en har sagt
  • ikke få ord for seg
    ikke få uttrykt det en vil
  • komme til orde
    få anledning til å si noe
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • med andre ord
    sagt på en annen måte;
    det vil si;
    forkortet m.a.o.
  • med rene ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • få tør si det med rene ord
  • ord for ord
    nøyaktig, ordrett
    • hun gjentok ord for ord det han sa
  • ordet er fritt
    hvem som helst kan uttale seg
  • pauli ord
    (med latinsk genitivsform av Paulus) strenge, formande ord;
    irettesettelse
    • russen fikk et pauli ord fra politiet;
    • han fikk anledning til å si noen pauli ord til statsministeren
  • rene ord for pengene
    klar tale;
    sannheten
  • som ordet går
    etter det folk sier
  • ta på ordet
    ta bokstavelig det noen sier;
    benytte seg av det noen (tankeløst) tilbyr
  • veie ordene sine
    tenke seg godt om før en sier noe
  • veie sine ord på gullvekt
    være svært varsom med hva en sier

varelager

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • sitte inne med et stort varelager

lager

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk, beslektet med ligge; samme opprinnelse som leir

Betydning og bruk

  1. opplagssted for varer, avling eller lignende
    Eksempel
    • gå og hente noe på lageret;
    • produsere noe for lager
  2. varebeholdning, forråd
    Eksempel
    • ha et lager med hermetikk;
    • selge ut lageret
  3. maskindel som holder en roterende aksling på plass;
    jamfør kulelager

Faste uttrykk

  • ha på lager
    • ha tilgjengelig på et lager
      • ha kjøtt på lager
    • sitte inne med og være klar til å hente fram
      • hun hadde alltid en god historie på lager

lesning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å lese;
    Eksempel
    • eleven er god i lesning;
    • det blir mye lesning på egen hånd
  2. Eksempel
    • riktig lesning for barn
  3. Eksempel
    • en alternativ lesning av teksten
  4. kunnskaper en har skaffet seg ved å lese
    Eksempel
    • sitte inne med en omfattende lesning

lukke 2

verb

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt lykja og norrønt lúka

Betydning og bruk

  1. ha igjen;
    motsatt åpne
    Eksempel
    • kan du lukke vinduet?
    • jeg glemte å lukke igjen døra;
    • de hadde pakket så mye at det var vanskelig å lukke kofferten;
    • hun lukket bøkene for kvelden
  2. Eksempel
    • butikken lukker klokka 17;
    • han har lukket seg inne i seg selv
  3. brukt som adjektiv: stengt
    Eksempel
    • en lukket dør;
    • hun er en veldig lukket person;
    • saken ble diskutert i et lukket møte;
    • han er med i en lukket gruppe

Faste uttrykk

  • for lukkede dører
    uten adgang for publikum
    • møtet gikk for lukkede dører
  • lukke munnen på
    få til å tie
    • resultatene lukket munnen på kritikerne
  • lukke opp
    åpne
    • vil du lukke opp for meg?
  • lukke ørene for
    late som en ikke hører eller merker noe
    • de lukket ørene for alle advarslene
  • lukke øynene for
    late som en ikke ser eller merker (noe)
    • lukke øynene for problemene
  • lukket ansikt
    ansikt som ikke røper noe;
    mørkt eller uttrykksløst ansikt
  • lukket avdeling
    del av psykiatrisk sykehus der dørene er låst, slik at pasientene ikke kan gå ut uten tilsyn
  • lukket bil
    bil med fast tak;
    til forskjell fra kabriolet (1)
  • lukket land
    • land en ikke fritt kan reise til
    • fagområde en ikke forstår
      • moderne malerkunst er et lukket land for meg
  • lukket studium
    studium med begrenset opptak

innstev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

omkved som står inne i en folkevisestrofe

Nynorskordboka 177 oppslagsord

alt 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, frå latin; av altus ‘høg’, opphavleg om høg mannsrøyst

Tyding og bruk

  1. djup kvinne- eller barnerøyst
  2. songar(inne) med alt (1, 1)
    Døme
    • altar og sopranar
  3. djupaste kvinne- eller barnerøyst i korsats
  4. parti for alt (1, 1) i ein komposisjon
  5. brukt som førsteledd i samansetningar: instrument i same leie som ein alt (1, 1)

felle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fella; av fall

Tyding og bruk

  1. fangstreiskap med innretning som fell ned og stengjer dyret inne eller held det fast
    Døme
    • fange rev i felle
  2. innretning som kan vere til hindring for eller gjere skade på menneske
    Døme
    • for å sikre seg mot innbrot legg han feller omkring i huset;
    • byen vart terrorisert med livsfarlege feller
  3. i overført tyding: noko som det er knytt risiko eller fare til
    Døme
    • mange økonomiske feller ligg på lur

Faste uttrykk

  • gå i fella
    bli narra
    • ein kan lett gå i fella og tru på denne svadaen
  • leggje felle for
    prøve å lure
    • det vart lagt ei felle for å fange tjuven
  • lokke i fella
    lure
    • ho vart lokka i fella hans

langt

adverb

Opphav

av lang (2

Tyding og bruk

  1. med stor avstand;
    fjernt
    Døme
    • langt unna;
    • gå langt og lenger enn langt;
    • det er ikkje så langt dit;
    • det var langt mellom dei interessante innslaga;
    • vere i slekt langt ute;
    • eg har ikkje tenkt så langt;
    • målet er å kome lengst mogleg
  2. brukt i uttrykk for motsetning
    Døme
    • det blir noko langt anna
  3. med stor tidsavstand;
    framskriden i tid
    Døme
    • langt på dag;
    • langt opp i åra;
    • det er langt fram til vi er ferdige;
    • det ligg nok lenger fram i tida
  4. brukt forsterkande: mykje, i stor grad
    Døme
    • det går langt betre enn vi trudde;
    • det var langt vanskelegare enn vi hadde venta;
    • langt dei fleste var positive til innlegget

Faste uttrykk

  • drive det for langt
    gå over grensa for kva som høver seg
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, no går det for langt!
  • i det lengste
    så lenge som mogleg
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
  • langt på veg
    i stor grad
    • dei er langt på veg samde om ei avtale
  • på langt nær
    slett ikkje;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt enno;
    • dei er ikkje på langt nær klare til å dra
  • sitje langt inne
    vere vanskeleg å oppnå
    • sigeren sat langt inne
  • sjå langt etter
    lengte etter utan å kunne få
    • eg kan nok sjå langt etter den skuleplassen
  • så langt råd er
    i den grad det er mogleg
  • vere like langt
    vere tilbake til utgangspunktet
    • da er vi like langt

overtrekkje, overtrekke

overtrekkja, overtrekka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

ta ut ein sum frå ein bankkonto som er større enn den som står inne
Døme
  • kontoen er overtrekt

oppe

adverb

Opphav

norrønt uppi; jamfør opp

Tyding og bruk

  1. på ein stad som ligg høgare enn ein annan;
    motsett nede (1)
    Døme
    • oppe på taket;
    • oppe i lufta;
    • oppe under mønet;
    • her oppe;
    • eit vindauge langt oppe på veggen;
    • sola er oppe
  2. plassert høgt på ein skala, i eit hierarki eller i ei rekkjefølgje
    Døme
    • langt oppe på rangstigen;
    • ho var godt oppe i 30-åra
  3. ståande
    Døme
    • han datt, men var snart oppe att
  4. stått opp frå senga;
    ikkje i seng
    Døme
    • vere tidleg oppe om morgonen;
    • dei sit lenge oppe om kvelden
  5. inne eller nede i noko (som har opninga i den øvste delen)
    Døme
    • oppe i eit fat
  6. Døme
    • døra stod oppe
  7. på ein stad lenger framme
    Døme
    • stå oppe ved scena
  8. lenger inn i landet;
    nord
    Døme
    • oppe i dalen;
    • bu oppe i Finnmark
  9. til drøfting eller handsaming
    Døme
    • saka har ikkje vore oppe ennå
  10. involvert i ei verksemd, hending eller ein situasjon
    Døme
    • vere oppe til eksamen;
    • stå midt oppe i arbeidet;
    • partiet er oppe i ein krevjande situasjon
  11. på eit normalt (godt) nivå;
    ved like
    Døme
    • halde folketalet oppe;
    • halde interessa oppe;
    • dei heldt motet oppe
  12. i funksjon
    Døme
    • mobilnettet er snart oppe igjen

Faste uttrykk

  • høgt oppe og langt nede
    med skiftande sinnsstemning
  • høgt oppe
    i svært godt humør;
    veldig glad;
    euforisk

nyorientering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å orientere (3) seg på nytt;
ta nye standpunkt
Døme
  • kyrkja er inne i ei nyorientering i spørsmålet om prevensjon

lesnad

substantiv hankjønn

Opphav

av lese; jamfør -nad

Tyding og bruk

  1. det å lese;
    Døme
    • få tid til lesnad
  2. Døme
    • boka var heller keisam lesnad
  3. Døme
    • ein mogleg lesnad av teksten
  4. kunnskapar ein har skaffa seg ved å lese
    Døme
    • sitje inne med ein omfattande lesnad

omme

adverb

Opphav

av om (2; etter mønster av inn – inne, utute og liknande

Tyding og bruk

til ende;
forbi
Døme
  • før året er omme

insider, innsidar

substantiv hankjønn

Uttale

inˊsaider eller inˋsidar

Opphav

av engelsk insider

Tyding og bruk

person som har tilgang til eller sit inne med interne, fortrulege opplysningar om noko

nisse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk Nikolaos; kjæleform av namnet Nils

Tyding og bruk

  1. i nordisk folketru: vette som held til i nærleiken av menneske, særleg i tunet og uthusa på gardar, tenkt som ein liten, gråkledd mann med raud topplue og langt skjegg
    Døme
    • setje ut graut til nissen
  2. nedsetjande: tufs, tullebukk, fjompenisse
    Døme
    • ein nisse inne i Oslo avgjorde saka
  3. Døme
    • nissen kom med pakker til barna

Faste uttrykk

  • nissen på lasset
    noko uheldig eller ugagnleg som ein vil kome bort frå, men ikkje kan bli kvitt