Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
350 treff
Bokmålsordboka
173
oppslagsord
overtrekke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
ta ut en sum fra en bankkonto som er større enn den som står inne
Eksempel
kontoen er overtrukket
dekke med et tynt lag
Eksempel
overtrekke
konfekten med sjokolade
Artikkelside
oppe
adverb
Opphav
norrønt
uppi
;
jamfør
opp
Betydning og bruk
på et sted som ligger høyere enn et annet
;
motsatt
nede
(1)
Eksempel
oppe
på taket
;
oppe i lufta
;
der
oppe
sitter de
;
snøen rakk til midt oppe på leggen
;
sola er
oppe
plassert høyt på en skala, i et hierarki eller i en rekkefølge
Eksempel
høyt
oppe
på rangstigen
;
være langt oppe i tenårene
stående
Eksempel
han falt, men var straks
oppe
igjen
stått opp fra senga
;
ikke i seng
Eksempel
være tidlig
oppe
om morgenen
;
sitte oppe hele natta
inne eller nede i noe (som har åpningen i den øverste delen)
Eksempel
oppe
i et fat
åpen
(1)
Eksempel
døra stod
oppe
på et sted lenger framme
Eksempel
oppe
ved scenen
lenger inn i landet
;
nord
Eksempel
oppe i dalen
;
bo
oppe
i Finnmark
til diskusjon eller behandling
Eksempel
saken har ikke vært
oppe
ennå
involvert i en virksomhet, hendelse eller situasjon
Eksempel
være
oppe
til eksamen
;
stå midt oppe i julebaksten
;
de er oppe i en akutt krise
på normalt (godt) nivå
;
ved like
Eksempel
holde folketallet oppe
;
holde produksjonen oppe
;
de holdt motet oppe
i funksjon
Eksempel
mobilnettet er snart oppe igjen
Faste uttrykk
høyt oppe og langt nede
med vekslende sinnsstemning
høyt oppe
i svært godt humør
;
veldig glad
;
euforisk
Artikkelside
omstillingsprosess
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
prosess som innebærer
omstilling
Eksempel
industrien er inne i en omstillingsprosess
Artikkelside
omme
adverb
Opphav
av
om
(
2
II)
;
etter mønster av
inn – inne
,
ut
–
ute
og lignende
Betydning og bruk
til ende
;
forbi
Eksempel
før året er
omme
Artikkelside
ord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
orð
;
beslektet
med
latin
verbum
Betydning og bruk
enhet av språklyder
eller
bokstaver som er bærer av en betydning i en ytring
Eksempel
setningen ‘jeg har sett den filmen’ består av fem
ord
;
‘framskritt’ er et sammensatt
ord
;
det engelske ordet ‘boy’
;
hun lette etter det rette ordet
;
en mann av få
ord
tekst
(2)
Eksempel
sette ord til en melodi
ordspråk
Eksempel
det er et gammelt
ord
som sier at magen blir mett før øynene
uttrykk
(3)
,
uttalelse
,
utsagn
Eksempel
det var et sant ord
;
det skrevne ordet
;
Guds ord
;
et ord i rett tid
;
jeg gjør hans ord til mine
som etterledd i ord som
bibelord
skriftord
tale, innlegg (i debatt, diskusjon)
Eksempel
be om
ordet
;
ha
ordet
;
ta
ordet
omtale
(
1
I
, 2)
;
rykte
(2)
Eksempel
ha godt ord på seg
;
han har
ord
på seg for å være bråsint
løfte
(
1
I
, 1)
,
tilsagn
,
forsikring
(1)
Eksempel
gi sitt
ord
på noe
;
det har du mitt
ord
på
;
tro han på hans
ord
;
det har du mitt
ord
for
;
gå fra sitt ord
;
stå ved sitt ord
Faste uttrykk
bevingede ord
(etter
tysk
boktittel ‘Geflügelte Worte’) uttrykk som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde
det siste ordet
ytringen som blir avgjørende i en sak
;
konklusjonen
dommeren har det siste ordet
;
hun lot motparten få det siste ordet
;
det siste ordet i denne saken er ennå ikke sagt
for et godt ord
uten større grunn
;
lett
han lyver for et godt ord
før en vet ordet av det
før en får tenkt seg om
vi visste ikke
ordet
av det før ulykken skjedde
føre ordet
være den som taler og bestemmer
gå troll i ord
bli til virkelighet
han tipper 2–1 og tror det går troll i ord
ha et ord med i laget
være med og bestemme
ha sine ord i behold
ha dekning for det en har sagt
ikke få ord for seg
ikke få uttrykt det en vil
komme til orde
få anledning til å si noe
legge inn et godt ord for
stå inne for
;
gå god for
legge ordene i munnen på noen
påvirke noen til å svare slik en ønsker
med andre ord
sagt på en annen måte
;
det vil si
;
forkortet
m.a.o.
med rene ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
få tør si det med rene ord
ord for ord
nøyaktig, ordrett
hun gjentok ord for ord det han sa
ordet er fritt
hvem som helst kan uttale seg
pauli ord
(med latinsk genitivsform av Paulus) strenge, formande ord
;
irettesettelse
russen fikk et pauli ord fra politiet
;
han fikk anledning til å si noen pauli ord til statsministeren
rene ord for pengene
klar tale
;
sannheten
som ordet går
etter det folk sier
ta på ordet
ta bokstavelig det noen sier
;
benytte seg av det noen (tankeløst) tilbyr
veie ordene sine
tenke seg godt om før en sier noe
veie sine ord på gullvekt
være svært varsom med hva en sier
Artikkelside
varelager
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
Eksempel
sitte inne med et stort
varelager
Artikkelside
lager
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
,
beslektet
med
ligge
;
samme opprinnelse som
leir
Betydning og bruk
opplagssted for varer, avling
eller lignende
Eksempel
gå og hente noe på
lageret
;
produsere noe for
lager
varebeholdning,
forråd
Eksempel
ha et
lager
med hermetikk
;
selge ut
lageret
maskindel som holder en roterende aksling på plass
;
jamfør
kulelager
Faste uttrykk
ha på lager
ha tilgjengelig på et lager
ha kjøtt på lager
sitte inne med og være klar til å hente fram
hun hadde alltid en god historie på
lager
Artikkelside
lesning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å lese
;
lesing
Eksempel
eleven er god i
lesning
;
det blir mye
lesning
på egen hånd
lesestoff
Eksempel
riktig
lesning
for barn
lesemåte
;
lesnad
(2)
Eksempel
en alternativ lesning av teksten
kunnskaper en har skaffet seg ved å lese
Eksempel
sitte inne med en omfattende
lesning
Artikkelside
lukke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
;
jamfør
norrønt
lykja
og
norrønt
lúka
Betydning og bruk
ha igjen
;
motsatt
åpne
Eksempel
kan du lukke vinduet?
jeg glemte å lukke igjen døra
;
de hadde pakket så mye at det var vanskelig å
lukke
kofferten
;
hun
lukket
bøkene for kvelden
stenge
(
2
II
, 1)
,
låse
(1)
Eksempel
butikken
lukker
klokka 17
;
han har
lukket
seg inne i seg selv
brukt som
adjektiv
: stengt
Eksempel
en lukket dør
;
hun er en veldig
lukket
person
;
saken ble diskutert i et lukket møte
;
han er med i en lukket gruppe
Faste uttrykk
for lukkede dører
uten adgang for publikum
møtet gikk for lukkede dører
lukke munnen på
få til å tie
resultatene lukket munnen på kritikerne
lukke opp
åpne
vil du
lukke
opp for meg?
lukke ørene for
late som en ikke hører eller merker noe
de lukket ørene for alle advarslene
lukke øynene for
late som en ikke ser eller merker (noe)
lukke øynene for problemene
lukket ansikt
ansikt som ikke røper noe
;
mørkt eller uttrykksløst ansikt
lukket avdeling
del av psykiatrisk sykehus der dørene er låst, slik at pasientene ikke kan gå ut uten tilsyn
lukket bil
bil med fast tak
;
til forskjell fra
kabriolet
(1)
lukket land
land en ikke fritt kan reise til
fagområde en ikke forstår
moderne malerkunst er et
lukket
land for meg
lukket studium
studium med begrenset opptak
Artikkelside
innstev
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
omkved som står inne i en folkevisestrofe
Artikkelside
Nynorskordboka
177
oppslagsord
alt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
italiensk
,
frå
latin
;
av
altus
‘høg’, opphavleg om høg mannsrøyst
Tyding og bruk
djup kvinne-
eller
barnerøyst
songar(inne) med
alt
(
1
I
, 1)
Døme
altar og sopranar
djupaste kvinne-
eller
barnerøyst i korsats
parti for
alt
(
1
I
, 1)
i ein komposisjon
brukt som førsteledd i samansetningar: instrument i same leie som ein
alt
(
1
I
, 1)
i ord som
althorn
altsaksofon
Artikkelside
felle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fella
;
av
fall
Tyding og bruk
fangstreiskap med innretning som fell ned og stengjer dyret inne eller held det fast
Døme
fange rev i felle
som etterledd i ord som
musefelle
oterfelle
innretning som kan vere til hindring for eller gjere skade på menneske
Døme
for å sikre seg mot innbrot legg han feller omkring i huset
;
byen vart terrorisert med livsfarlege feller
som etterledd i ord som
brannfelle
dødsfelle
trafikkfelle
i
overført tyding
: noko som det er knytt risiko eller fare til
Døme
mange økonomiske feller ligg på lur
Faste uttrykk
gå i fella
bli narra
ein kan lett gå i fella og tru på denne svadaen
leggje felle for
prøve å lure
det vart lagt ei felle for å fange tjuven
lokke i fella
lure
ho vart lokka i fella hans
Artikkelside
langt
adverb
Vis bøying
Opphav
av
lang
(
2
II)
Tyding og bruk
med stor avstand
;
fjernt
Døme
langt unna
;
gå langt og lenger enn langt
;
det er ikkje så langt dit
;
det var langt mellom dei interessante innslaga
;
vere i slekt langt ute
;
eg har ikkje tenkt så langt
;
målet er å kome lengst mogleg
brukt i
uttrykk
for motsetning
Døme
det blir noko langt anna
med stor tidsavstand
;
framskriden i tid
Døme
langt på dag
;
langt opp i åra
;
det er langt fram til vi er ferdige
;
det ligg nok lenger fram i tida
brukt forsterkande: mykje, i stor grad
Døme
det går langt betre enn vi trudde
;
det var langt vanskelegare enn vi hadde venta
;
langt dei fleste var positive til innlegget
Faste uttrykk
drive det for langt
gå over grensa for kva som høver seg
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
i det lengste
så lenge som mogleg
langt om lenge
etter lang tid
;
omsider
langt på veg
i stor grad
dei er langt på veg samde om ei avtale
på langt nær
slett ikkje
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno
;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
sitje langt inne
vere vanskeleg å oppnå
sigeren sat langt inne
sjå langt etter
lengte etter utan å kunne få
eg kan nok sjå langt etter den skuleplassen
så langt råd er
i den grad det er mogleg
vere like langt
vere tilbake til utgangspunktet
da er vi like langt
Artikkelside
overtrekkje
,
overtrekke
overtrekkja, overtrekka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
ta ut ein sum frå ein bankkonto som er større enn den som står inne
Døme
kontoen er overtrekt
Artikkelside
oppe
adverb
Opphav
norrønt
uppi
;
jamfør
opp
Tyding og bruk
på ein stad som ligg høgare enn ein annan
;
motsett
nede
(1)
Døme
oppe på taket
;
oppe i lufta
;
oppe under mønet
;
her oppe
;
eit vindauge langt oppe på veggen
;
sola er oppe
plassert høgt på ein skala, i eit hierarki eller i ei rekkjefølgje
Døme
langt oppe på rangstigen
;
ho var godt oppe i 30-åra
ståande
Døme
han datt, men var snart oppe att
stått opp frå senga
;
ikkje i seng
Døme
vere tidleg oppe om morgonen
;
dei sit lenge oppe om kvelden
inne eller nede i noko (som har opninga i den øvste delen)
Døme
oppe i eit fat
open
(1)
Døme
døra stod oppe
på ein stad lenger framme
Døme
stå oppe ved scena
lenger inn i landet
;
nord
Døme
oppe i dalen
;
bu oppe i Finnmark
til drøfting eller handsaming
Døme
saka har ikkje vore oppe ennå
involvert i ei verksemd, hending eller ein situasjon
Døme
vere oppe til eksamen
;
stå midt oppe i arbeidet
;
partiet er oppe i ein krevjande situasjon
på eit normalt (godt) nivå
;
ved like
Døme
halde folketalet oppe
;
halde interessa oppe
;
dei heldt motet oppe
i funksjon
Døme
mobilnettet er snart oppe igjen
Faste uttrykk
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
høgt oppe
i svært godt humør
;
veldig glad
;
euforisk
Artikkelside
nyorientering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
orientere
(3)
seg på nytt
;
ta nye standpunkt
Døme
kyrkja er inne i ei nyorientering i spørsmålet om prevensjon
Artikkelside
lesnad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lese
;
jamfør
-nad
Tyding og bruk
det å lese
;
lesing
Døme
få tid til lesnad
lesestoff
Døme
boka var heller keisam lesnad
lesemåte
Døme
ein mogleg lesnad av teksten
kunnskapar ein har skaffa seg ved å lese
Døme
sitje inne med ein omfattande lesnad
Artikkelside
omme
adverb
Opphav
av
om
(
2
II)
;
etter mønster av
inn – inne
,
ut
–
ute
og liknande
Tyding og bruk
til ende
;
forbi
Døme
før året er omme
Artikkelside
insider
,
innsidar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
inˊsaider
eller
inˋsidar
Opphav
av
engelsk
insider
Tyding og bruk
person som har tilgang til eller sit inne med interne, fortrulege opplysningar om noko
Artikkelside
nisse
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
Nikolaos
;
kjæleform av
namnet
Nils
Tyding og bruk
i nordisk folketru:
vette
som held til i nærleiken av menneske, særleg i tunet og uthusa på gardar, tenkt som ein liten, gråkledd mann med raud topplue og langt skjegg
Døme
setje ut graut til nissen
nedsetjande: tufs, tullebukk,
fjompenisse
Døme
ein nisse inne i Oslo avgjorde saka
julenisse
Døme
nissen kom med pakker til barna
Faste uttrykk
nissen på lasset
noko uheldig eller ugagnleg som ein vil kome bort frå, men ikkje kan bli kvitt
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 18
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100