Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
46 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

hoffnarr

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: gjøgler som var ansatt ved et hoff (1) for å underholde
Artikkelside

hoffadel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: adel som er knyttet til et hoff (1);
til forskjell fra landadel og lensadel
Artikkelside

høflig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av tysk Hof ‘hoff’, opprinnelig ‘som sømmer seg ved hoffet’

Betydning og bruk

som er hensynsfull og dannet
Eksempel
  • en høflig person;
  • et høflig, men bestemt avslag
  • brukt som adverb
    • hilse høflig;
    • bli høflig avvist

Faste uttrykk

  • høflig tiltale
    tiltaleform brukt for å vise høflighet;
    jamfør De
Artikkelside

kortesje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk av corte ‘hoff’

Betydning og bruk

opptog av vogner;
Eksempel
  • den kongelige kortesjen
Artikkelside

kurtisere

verb

Opphav

fra fransk , av cour ‘hoff’; jamfør kur (2

Betydning og bruk

  1. vise romatisk eller seksuell oppmerksomhet til en annen person;
    Eksempel
    • kurtisere damene;
    • han er vant til å bli kurtisert
  2. være innsmigrende;
    Eksempel
    • landet kurtiserer sin mektige nabo
Artikkelside

kur 2

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk cour ‘hoff, flørting’

Faste uttrykk

  • gjøre kur til
    • vise romantisk oppmerksomhet til en annen person;
      flørte med;
      kurtisere
      • den unge mannen gjorde kur til datteren i huset
    • forsøke å innynde seg hos noen
      • statsministeren gjorde kur til opposisjonen
Artikkelside

kabinettssekretær

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. funksjonær med ansvar for de kongeliges korrespondanse ved et hoff
  2. administrativ leder for et kabinett (5)
Artikkelside

hovmester

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk hof ‘hoff, herregård’

Betydning og bruk

  1. person som har overoppsynet med serveringen på restaurant eller hotell
  2. person som leder herskapelig hus eller hoffhusholdning;
  3. om eldre forhold: person som tar seg av en ung, fornem manns oppdragelse og utdanning
Artikkelside

hoveri

substantiv intetkjønn

Opphav

av eldre dansk hov ‘herregård’; samme opprinnelse som hoff og -eri

Betydning og bruk

om eldre forhold: pliktarbeid som en leilending måtte utføre på hovedgården
Artikkelside

hovere

verb

Opphav

av lavtysk hoveren, av hof ‘hoff’

Betydning og bruk

vise skadefryd;
Eksempel
  • hovere over andres uvitenhet
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

hoffetikette

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

etikette som gjeld ved eit hoff (1)
Artikkelside

hoffdiktar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

diktar knytt til eit hoff (1)
Artikkelside

høfleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; av tysk Hof ‘hoff’, opphavleg ‘som sømer seg ved hoffet’

Tyding og bruk

som følgjer god skikk;
velseda, danna, høvisk
Døme
  • ein høfleg person;
  • ei høfleg oppmoding;
  • eit høfleg svar
  • brukt som adverb
    • han takka høfleg

Faste uttrykk

  • høfleg tiltale
    tiltaleform brukt for å vise høglegheit;
    jamfør De
Artikkelside

kortesje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk av corte ‘hoff’

Tyding og bruk

opptog av vogner
Døme
  • kortesje av bilar
Artikkelside

kur 2

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk cour ‘hoff, flørting’

Faste uttrykk

  • gjere kur til
    • vise romantisk merksemd til ein annan person;
      flørte med;
      kurtisere
      • alle jentene gjer kur til guten
    • forsøke å innynde seg hos nokon
      • statsministeren gjorde kur til opposisjonen
Artikkelside

kabinettssekretær

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. funksjonær med ansvar for korrespondansen til dei kongelege ved eit hoff
  2. administrativ leiar for eit kabinett (5)
Artikkelside

hoveri

substantiv inkjekjønn

Opphav

av eldre dansk hov ‘herregard’; same opphav som hoff og -eri

Tyding og bruk

om eldre forhold: pliktarbeid som ein leiglending hadde på hovudgarden
Artikkelside

hovmeister

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk hof ‘hoff, herregard’

Tyding og bruk

  1. person som har overoppsynet med serveringa på restaurant eller hotell
  2. person som styrer eit herskapshus eller hoffhushald;
  3. om eldre forhold: person som hadde tilsynet med opplæringa av ein fornem, ung mann
Artikkelside

hovere

hovera

verb

Opphav

av lågtysk hoveren, av hof ‘hoff’

Tyding og bruk

glede seg i ovmot eller skadefryd;
Døme
  • hovere over andre si fåkunne
Artikkelside

herold

substantiv hankjønn

Opphav

av gammalfransk heralt, av mellomalderlatin heraldus; opphavleg frå germansk ‘ein som rår over ein hær’

Tyding og bruk

  1. i riddartida: embetsmann ved eit hoff som mellom anna hadde som oppgåve å vere bodberar, leie turneringar, kjenne merka og genealogien til dei adelege ættene og granske skjoldmerka i turneringane;
    jamfør heraldikk
  2. om eldre forhold: offisiell utropar av meldingar frå styresmaktene
  3. speaker (2), til dømes ved idrettsstemne
Artikkelside
Side 2 av 3