Bokmålsordboka
kabinett
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kabinett | kabinettet | kabinettkabinetter | kabinettakabinettene |
Opphav
av fransk cabinet, av middelalderlatin capanna; samme opprinnelse som kabinBetydning og bruk
- lite værelse med elegant utstyr
- lite utstillingslokale for sjeldne objekter
- som etterledd i ord som
- myntkabinett
- vokskabinett
- forseggjort skap eller skrin med mange småskuffer
- kasse rundt radio- eller fjernsynsapparat
- om utenlandske forhold: (framstående medlemmer av en) regjering