Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

kabin

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kabinkabinenkabinerkabinene

Opphav

gjennom engelsk cabin og fransk cabine; fra middelalderlatin capanna ‘hytte’

Betydning og bruk

  1. lite oppholds- og soverom i båt eller på skip;
  2. rom for mannskap eller passasjerer i fly