Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
166 treff
Bokmålsordboka
87
oppslagsord
kryssforhør
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
kryss
(
1
I)
Betydning og bruk
avhør av vitne der både aktor og forsvarer stiller spørsmål
i overført betydning
: grundig utspørring
Eksempel
foreldrene utsatte ham for rene kryssforhøret da han kom hjem
Artikkelside
hode
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫfuð
Betydning og bruk
kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
Eksempel
få en snøball i
hodet
;
ha vondt i
hodet
;
slå noen i
hodet
;
et troll med tre
hoder
person
,
individ
Eksempel
pålegge befolkningen skatt per
hode
;
det blir 500 kroner per hode
som etterledd i ord som
hengehode
overhode
rotehode
åndsevne
,
forstand
(1)
;
tanker
(
1
I)
Eksempel
ha
hodet
fullt av planer
;
det er bare sport som står i
hodet
på dem
;
ikke være helt riktig i
hodet
;
fordreie
hodet
på noen
;
kunne noe i hodet
øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et
hode
(1)
Eksempel
en fele med utskåret
hode
som etterledd i ord som
brevhode
kålhode
rivehode
salathode
Faste uttrykk
bli rød i hodet
bli opphisset
bruke hodet
tenke klokt
nå må du bruke hodet her
bry hodet sitt med noe
spekulere på eller gruble over noe vanskelig
dette trenger du ikke bry hodet ditt med
bøye hodet
vise tegn på ydmykhet, skam
eller
sorg
følge sitt eget hode
ikke bry seg om råd fra andre
få noe inn i hodet på noen
få noen til å forstå eller lære noe
læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gå på hodet
falle forover
gå til hodet på
bli ør eller beruset
vinen gikk rett til hodet på meg
bli overmodig
suksessen gikk til
hodet
på henne
ha et godt hode
være intelligent
hun har et godt hode
ha stort hode og lite vett
være dum
ha tak over hodet
ha husrom
ha/holde hodet over vannet
så vidt greie seg
det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
henge med hodet
være motløs eller nedtrykt
holde hodet høyt
vise tegn på stolthet eller selvfølelse
holde hodet kaldt
bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
hull i hodet
dumt, vanvittig,
bort i natta
;
høl i huet
klø seg i hodet
vise tegn på rådvillhet
kreve noens hode på et fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet
;
forlange noen ofret som syndebukk
la hodene rulle
begå massehenrettelse
nådeløst avsette eller dømme ledende personer
legge hodet i bløt
spekulere grundig over noe
lyst hode
flink og intelligent person
han er klassens lyse
hode
med hodet i hendene
initiativløs
;
uten å gjøre noe
med hodet under armen
uten å tenke
;
ikke bruke hodet
med løftet hode
med stolthet
;
med selvtillit
miste hodet
miste fatningen
;
bli rådvill
han mister hodet når han blir stresset
over hodet på noen
ligge på for høyt nivå for målgruppen
forelesningen gikk over hodet på studentene
ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
beslutningen ble tatt over
hodet
på de ansatte
regne i hodet
regne i tankene, uten oppskrevne tall
riste på hodet
gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
sette seg noe i hodet
være fast bestemt på å gjennomføre noe
;
få en fiks idé som en ikke vil forandre på
sette/stille saken på hodet
snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer
eller lignende
stikke hodet fram
våge å tre fram eller vise seg
hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
stikke hodet i sanden
ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
stå på hodet
stå opp ned
være endevendt eller i vill uorden
hele huset sto på hodet etter festen
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
vokse en over hodet
vinne over en
;
ta makten fra en
alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet
Artikkelside
legge hodet i bløt
Betydning og bruk
spekulere grundig over noe
;
Se:
bløt
,
hode
Artikkelside
kontrollere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
føre tilsyn
;
se etter at noe er i orden
;
undersøke
(1)
Eksempel
kontrollere
vekta
;
bilene ble grundig kontrollert
;
ved innreisen ble alle kontrollert på grensen
ha herredømme over
;
rå over
Eksempel
én mann
kontrollerer
hele virksomheten
Artikkelside
lutet halm
Betydning og bruk
halm som er bløtt i natronlut og deretter grundig vasket
;
Se:
halm
Artikkelside
halm
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
halmr
Betydning og bruk
visne
eller
tørkede strå av kornplanter etter at agner og korn er tresket ut
Faste uttrykk
hoppe i halmen med noen
ha sex med noen
lutet halm
halm som er bløtt i natronlut og deretter grundig vasket
Artikkelside
nærlese
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
lese grundig med henblikk på full forståelse
i litteraturvitenskap: foreta
nærlesing
av en tekst
Artikkelside
nøye
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
nouwe
‘smal, nøye’
Betydning og bruk
nær, intim
Eksempel
språk og tanke står i
nøye
forhold til hverandre
;
det er nøye sammenheng mellom …
brukt som
adverb
:
være knyttet
nøye
sammen
grundig, inngående, omhyggelig
Eksempel
ha
nøye
kjennskap til noe
brukt som
adverb
:
tenke seg nøye om
;
passe
nøye
på
;
de tok det ikke så nøye
streng, pirkete
Eksempel
læreren vår er så
nøye
;
være
nøye
på det
Artikkelside
nøyaktig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
noch
(
h
)
aftig, nochachtig
‘tilstrekkelig’
;
beslektet
med
nøye
(
1
I)
Betydning og bruk
helt korrekt
;
presis
Eksempel
oppgi
nøyaktig
adresse
;
en
nøyaktig
etterligning
brukt som
adverb
: akkurat, nettopp
Eksempel
klokka er
nøyaktig
fire
;
det er
nøyaktig
hva jeg mener
grundig, omhyggelig
Eksempel
være
nøyaktig
i arbeidet sitt
;
nøyaktige
undersøkelser
Artikkelside
studere
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
studera
,
latin
studere
‘strebe etter, beflitte seg på noe’
;
se
studium
Betydning og bruk
utdanne seg ved universitet
eller
høyskole
Eksempel
studere
ved Universitetet i Bergen
;
studere
til lege
;
studere
filologi
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
studerende
ungdom
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
han er en studert mann
–
utdannet, belest
sette seg inn i
;
granske
Eksempel
han har studert forholdene i landet grundig
;
studere
reiseruten nøye
betrakte nøye
studere
en fra topp til tå
grunne
(
4
IV)
,
spekulere
Eksempel
jeg
studerer
på om vi skal slå til
;
stå og
studere
på noe
Artikkelside
Nynorskordboka
79
oppslagsord
gje inn etter notar
Tyding og bruk
skjelle grundig på
;
Sjå:
note
Artikkelside
nærlese
nærlesa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lese grundig for å få full forståing
i litteraturvitskap: foreta
nærlesing
av tekst
Artikkelside
nøyen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
nouwe
‘smal, nøyen’
Tyding og bruk
nær, intim
Døme
eit nøye samsvar
nøyaktig, presis
Døme
ei nøyen attgjeving
grundig, inngåande, omhyggeleg
Døme
ha nøyen kjennskap til noko
;
ei nøyen utgreiing
;
ei nøgnare analyse
brukt som adverb:
sjå nøgnare på noko
pirkete, streng
Døme
vere nøyen med noko
;
vere nøyen på det
Artikkelside
nøye
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
nøyen
Tyding og bruk
nøyen
(3)
Døme
føre nøye rekneskap
;
dei er så nøye på det
brukt som
adverb
: grundig, nøyaktig, omhyggeleg, presist
Døme
høyre nøye etter
;
følgje rettleiinga nøye
;
det veit eg ikkje så nøye
;
ikkje ta det så nøye med noko
Artikkelside
nøyaktig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
noch
(
h
)
aftik, nochachtik
‘tilstrekkeleg’
;
samanheng
med
nøye
(
1
I)
Tyding og bruk
heilt korrekt
;
presis
Døme
gje opp nøyaktig adresse
;
ei nøyaktig etterlikning
brukt som
adverb
: akkurat, nettopp
Døme
klokka er nøyaktig fire
;
nøyaktig like mykje
grundig, omhyggeleg
Døme
vere nøyaktig i arbeidet sitt
;
nøyaktige granskingar
Artikkelside
leite med lys og lykt/lykte
Tyding og bruk
leite grundig
;
Sjå:
lykt
Artikkelside
lykt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
luchte
;
samanheng
med
lys
(
1
I)
Tyding og bruk
behaldar med levande
eller
kunstig lys som skin ut gjennom glasruter
eller liknande
Døme
tenne ei lykt
som etterledd i ord som
billykt
fjøslykt
fyrlykt
gatelykt
lommelykt
Faste uttrykk
leite med lys og lykt/lykte
leite grundig
raud lykt
lykt med raudt glas som blir tend (ved inngangen til ein sal) når billettane til ei framsyning eller ein konsert er utselde
fullt hus
(1)
stykket vart vist kveld etter kveld for raude lykter
Artikkelside
kunst
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
, opphavleg ‘det å kunne’
Tyding og bruk
oppøvd evne
;
dugleik
Døme
kunsten å gå på ski
;
gjere kunstar på hesteryggen
;
magiske kunstar
som etterledd i ord som
ingeniørkunst
kokekunst
legekunst
uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
Døme
kunst og kultur
;
norsk kunst
;
ofre seg for kunsten
som etterledd i ord som
diktekunst
målarkunst
tonekunst
produkt av kunstnarleg verksemd
;
kunstverk
(1)
Døme
ho har mykje kunst på veggene
som etterledd i ord som
brukskunst
triks
;
list
(
2
II)
Døme
bruke alle slags kunstar for å kome unna
brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt
;
til skilnad frå
naturprodukt
som forledd i ord som
kunstgras
kunstis
kunstsilke
Faste uttrykk
dei frie kunstane
kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk)
;
allmenndanning
det er ingen kunst
det er ikkje eit problem
;
det er ikkje vanskeleg
det er ingen kunst å lage gode vaflar
;
å stå på ski er ingen kunst
;
å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
etter alle kunstens reglar
etter god skikk for det som skal gjerast
;
svært grundig
Artikkelside
etter alle kunstens reglar
Tyding og bruk
etter god skikk for det som skal gjerast
;
svært grundig
;
Sjå:
kunst
,
regel
Artikkelside
lausleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lausligr
Tyding og bruk
lite grundig, overflatisk
Døme
ei lausleg skisse
brukt som adverb:
sjå
lausleg
på noko
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100