Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

koll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kollr; jamfør kull (3

Betydning og bruk

  1. knaus, haug, fjelltopp;
  2. brukt som etterledd i navn på planter som har en tett topp av blomster

Faste uttrykk

  • i koll
    på hodet, over ende;
    jamfør om kull
    • dette i koll

kamp 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. bred, rundaktig fjelltopp
  2. gråstein, hard stein

bergtopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

topp på berg;
fjelltopp
Eksempel
  • klatre opp på en bergtopp

vete

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt viti; beslektet med vite

Betydning og bruk

om eldre forhold: vedstabel på fjelltopp, som ble tent på for å varsle om fiender, varde (1, 2)

varde 1

substantiv hankjønn

Uttale

vare, varde

Opphav

norrønt varði; beslektet med var (3

Betydning og bruk

  1. oppstablede steiner (eller oppstående stein) som merke på fjelltopp, langs sti og lignende
    Eksempel
    • følge vardene langs stien

tind

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tindr

Betydning og bruk

  1. tann, takk (2 i redskap
    Eksempel
    • tindene i en rive, kam
  2. høy, spiss fjelltopp
    Eksempel
    • alpelignende fjell med ville, forrevne tinder
    • med gammel form tinde (fra dansk) i uttrykk som
      • stå på berømmelsens, maktens tinde

pigg 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt pík femininum ‘pigg(stav)'

Betydning og bruk

  1. tynn, spiss gjenstand eller utvekst
    Eksempel
    • pinnsvinet har pigger;
    • piggen på en skistav
  2. spiss fjelltopp
    Eksempel
    • Galdhøpiggen
  3. fremste og bakerste rom i et fartøy
    Eksempel
    • forpigg, akterpigg

Faste uttrykk

  • vende piggene ut
    være utilnærmelig

nup

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (g)núpr

Betydning og bruk

høy fjelltopp med bratt forside

berg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bjarg, berg

Betydning og bruk

  1. hel eller sammenhengende steinmasse;
    Eksempel
    • bygge på berg;
    • på to meters dyp støtte de på berg
  2. stor høyde av berg (1);
    Eksempel
    • over berg og dal;
    • berget det blå
  3. stor haug, dunge
    Eksempel
    • et berg av frukt, grønnsaker

Faste uttrykk

  • her på berget
    (fra Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her hjemme

Nynorskordboka 20 oppslagsord

kamp 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med koppul

Tyding og bruk

  1. brei eller rundvoren fjelltopp
  2. gråstein, hard stein;

pinakkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin pinna ‘veng, murtind’

Tyding og bruk

spiss fjelltopp

hott 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør jysk hot ‘jordknoll, lita tue’

Tyding og bruk

ende sine dagar

Tyding og bruk

slutte å eksistere;
Sjå: ende
Døme
  • ho enda sine dagar i 1920;
  • flyet enda sine dagar på ein fjelltopp

 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǿð, av hór ‘høg’; samanheng med hæd

Tyding og bruk

ende 4

enda

verb

Opphav

norrønt enda; av ende (1

Tyding og bruk

  1. gjere slutt på;
    Døme
    • han enda livet sitt for eiga hand
    • brukt som adjektiv
      • flytte heim etter enda studium
  2. ta ende;
    slutte på ein særskild måte;
    få som endepunkt
    Døme
    • krigen enda i 1945;
    • møtet enda i kaos;
    • filmen endar godt;
    • ordet endar på ‘t’;
    • han enda som biskop;
    • bilen enda i sjøen

Faste uttrykk

  • ende opp
    til slutt vere på ein viss stad, i ein viss tilstand, i ei viss rolle eller liknande;
    få som endeleg resultat
    • bilete som endar opp på internett;
    • ende opp i kaos;
    • stadig fleire barn endar opp med delt bustad;
    • ho enda opp som gartnar
  • ende sine dagar
    slutte å eksistere;
    døy
    • ho enda sine dagar i 1920;
    • flyet enda sine dagar på ein fjelltopp

varde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt varði; samanheng med var (3

Tyding og bruk

  1. endereist stein;
    opplødde steinar som merkjer av ein fjelltopp, sti og liknande
    Døme
    • følgje vardane innover vidda

tind

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tindr

Tyding og bruk

  1. pigg, tann, takk i reiskap
    Døme
    • rivetind;
    • tindane i ein kam;
    • gaffel med fem tindar
  2. høg, kvass fjelltopp

pigg 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pík f ‘pigg(stav)'

Tyding og bruk

  1. meir eller mindre tynn, spiss ting eller utvekst
    Døme
    • piggen på ein skistav;
    • piggsvinet har piggar
    • i overført tyding:
  2. spiss fjelltopp
    Døme
    • Galdhøpiggen
  3. fremste eller attarste rommet i eit fartøy

Faste uttrykk

  • vende piggane ut
    gå i forsvarsstilling; bli utilnærmeleg, avvisande

bergtopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

topp på berg;
fjelltopp
Døme
  • klive opp på ein bergtopp