Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
540 treff
Bokmålsordboka
264
oppslagsord
rappellere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
rappeler
‘kalle tilbake’
Betydning og bruk
fire seg ned med tau, for eksempel fra en fjellvegg, en fasade eller et helikopter
Artikkelside
rappell
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
, av
rappeler
‘kalle tilbake’
Betydning og bruk
det å fire seg ned med tau, for eksempel fra en fjellvegg, en fasade eller et helikopter
;
jamfør
rappellere
Artikkelside
rampelys
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
rampe
Betydning og bruk
lys fra lamperekke foran på en scene
i overført betydning
: stor offentlig oppmerksomhet
Eksempel
hun trives med å være i rampelyset
;
han holder seg unna rampelyset
;
artisten har vært borte fra rampelyset i fire år
Artikkelside
vike
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vík
(
j
)
a
Betydning og bruk
trekke seg (langsomt) tilbake
;
gå til side
Eksempel
kjøretøy skal
vike
for trafikk fra høyre
;
natta må
vike
for dagen
;
hun
viker
ikke tilbake for å bruke makt
;
vike
av fra kursen
;
vike
unna, til side(n)
forlate
,
oppgi
Eksempel
vike
formannsplassen
;
vike
prioritet
–
avstå
Faste uttrykk
ikke fire/vike en tomme
stå fast på standpunktet sitt
på vikende front
på defensiven, i ferd med å gi opp, gi etter
eller lignende
epidemien er på vikende front
Artikkelside
ikke fire/vike en tomme
Betydning og bruk
stå fast på standpunktet sitt
;
Se:
fire
,
tomme
,
vike
Artikkelside
kamp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
campus
‘(slag)mark’
Betydning og bruk
fiendtlig sammenstøt
;
slag, strid
Eksempel
være i
kamp
;
en
kamp
på liv og død
;
mange soldatar falt i kamp
;
rapportere om kampene
som etterledd i ord som
frigjøringskamp
slagsmål
Eksempel
det var kamp med knyttede never
som etterledd i ord som
nevekamp
slåsskamp
i idrett: konkurranse, kappestrid
Eksempel
kampen om seieren stod blant de fire beste
som etterledd i ord som
boksekamp
landskamp
krafttak for å oppnå noe eller vinne over noe eller noen
;
konflikt eller motsetning mellom stridende interesser
Eksempel
kamp
om studieplasser
;
kampen
mot kreft
;
kjempe en
kamp
med seg selv
;
mane til kamp for bedre kår
;
hun gir seg ikke uten kamp
;
en kamp mellom godt og vondt
som etterledd i ord som
maktkamp
valgkamp
Faste uttrykk
gi opp kampen
gi opp å kjempe
i kampens hete
i en opphisset situasjon der en slåss for egne saker og meninger
boka ble skrevet i kampens hete
kamp på kniven
hard kamp
kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
kampen for tilværelsen
kampen for å overleve
ta opp kampen
begynne å kjempe
Artikkelside
kvadrivium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
quadrivium
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for de fire frie kunstene aritmetikk, musikk, geometri og astronomi, i undervisningen i antikken og middelalderen
;
jamfør
de frie kunster
Artikkelside
andremann
,
annenmann
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om rekkefølge: nummer to
;
den som er nest etter
førstemann
Eksempel
komme i mål som andremann
;
være andremann av fire brødre
Artikkelside
tre–fire
Betydning og bruk
Se:
fire
,
tre
tre til fire
Eksempel
bygget vil stå ferdig om tre–fire år
;
det koster nok rundt tre–fire millioner
noen få
Eksempel
har du en tre–fire minutter til overs?
de har vært der en tre–fire ganger
Artikkelside
ludo
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘jeg spiller, leker’
Betydning og bruk
brett- og brikkespill for to til fire personer
Artikkelside
Nynorskordboka
276
oppslagsord
rappellere
rappellera
verb
Vis bøying
Opphav
av
fransk
rappeler
‘rope attende’
Tyding og bruk
fire seg ned med tau, til dømes frå ein fjellvegg, ein fasade eller eit helikopter
Artikkelside
rappellering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
rappellere
Tyding og bruk
det å fire seg ned med tau, til dømes frå ein fjellvegg, ein fasade eller eit helikopter
Artikkelside
rappell
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, av
rappeler
‘rope attende’
Tyding og bruk
det å fire seg ned med tau, til dømes frå ein fjellvegg, ein fasade eller eit helikopter
;
jamfør
rappellere
Artikkelside
fireårig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som varer
eller
har vart i
fire
(
1
I
, 1)
år
;
fireårs
(1)
Døme
eit
fireårig
studium
som er fire år gammal
;
fireårs
(2)
Døme
fireårige
barn
Artikkelside
ikkje fire/vike ein tomme
Tyding og bruk
stå fast på standpunktet sitt
;
Sjå:
fire
,
vike
Artikkelside
pris
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
príss
‘ære, lov, stas, prakt’
,
gjennom
lågtysk
,
frå
gammalfransk
;
av
latin
pretium
‘verdi’
Tyding og bruk
pengesum ein betaler for ei vare eller ei teneste
;
verdi i pengar
;
kostnad
(1)
Døme
prisen på brød
;
prisane på bustader gjekk opp
;
dei lagar eksklusive produkt og ligg høgt i pris
utmerking for særleg god innsats
;
premie i konkurranse
Døme
dele ut prisar i fire ulike kategoriar
det å
prise
(
3
III)
noko eller nokon
;
ros, lovprising
Døme
syngje vinens pris
Faste uttrykk
for ein kvar pris
uavhengig av konsekvensane
ikkje for nokon pris
slett ikkje, avgjort ikkje, på ingen måte
setje pris på
verdsetje, like
;
setje høgt
ta prisen
vere best
;
utmerkje seg
takk og pris
brukt for å uttrykkje at ein er letta eller takksam
;
heldigvis
takk og pris for at vi bur i eit demokrati
;
takk og pris kom ho seg unna
Artikkelside
platte
2
II
platta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
jamne ut, slå flat
;
leggje i floer
Døme
platte stein til pukk
;
platte fisk
–
leggje fisk i jamne floer
Faste uttrykk
platte seglet
fire
(
2
II
, 1)
seglet
Artikkelside
platte seglet
Tyding og bruk
fire
(
2
II
, 1)
seglet
;
Sjå:
platte
Artikkelside
andremann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om rekkjefølgje: nummer to
;
ein som kjem etter
førstemann
Døme
vere andremann av fire brør
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
allr
Tyding og bruk
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Døme
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Døme
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Døme
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Døme
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Døme
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Faste uttrykk
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 28
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100