Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
221 treff

Bokmålsordboka 106 oppslagsord

nett 2

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, av latin nitidus ‘skinnende’; samme opprinnelse som netto (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et nett lite hus;
    • en nett liten jente
  2. liten og velproporsjonert
    Eksempel
    • en nett figur
  3. Eksempel
    • ha et nett vesen
  4. temmelig stor;
    ikke ubetydelig
    Eksempel
    • en nett liten formue;
    • den nette sum av 5000 kr
  5. Eksempel
    • være nett på det
Artikkelside

maskot

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , diminutiv av provençalsk masco ‘heks’

Betydning og bruk

  1. noe som skal gi lykke, ofte en dokke eller dyrefigur
    Eksempel
    • ha en maskot hengende i bilen
  2. person, figur eller lignende som representerer eller symboliserer noe eller noen
    Eksempel
    • hun er lagets maskot;
    • en tigerfigur var maskot for jubileet
Artikkelside

nipsfigur

substantiv hankjønn

Opphav

av nips

Betydning og bruk

liten figur som står til pynt
Artikkelside

nikant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

geometrisk figur med ni sider
Artikkelside

innskrive

verb

Betydning og bruk

  1. skrive inn
    Eksempel
    • resultatene ble innskrevet i protokollen;
    • nye elever skal innskrives
  2. tegne inn en geometrisk figur i en annen slik at visse punkter i figurene faller sammen
Artikkelside

kryss 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk kruze; fra latin crucem, av crux ‘kors’

Betydning og bruk

  1. figur dannet av to (ofte skråstilte) linjer eller gjenstander som skjærer hverandre
    Eksempel
    • sette et kryss i margen på boka;
    • få skiene i kryss;
    • stå med armene i kryss
  2. noe som ligner et kryss (1, 1)
    Eksempel
    • kollisjonen skjedde i krysset
  3. øvre hjørne i et mål
    Eksempel
    • ballen gikk inn helt oppe i krysset
  4. redskap til å skru av og på bilhjul med
  5. bakre del av kropp på husdyr;
  6. kryssende bevegelse
    Eksempel
    • båten gjorde et kryss opp mot vinden
  7. i musikk: fortegn (♯) som markerer at den noten det gjelder, skal forhøyes et halvt trinn;
    jamfør B (1, 3)
    Eksempel
    • kryss for f blir fiss

Faste uttrykk

  • kryss på linja
    • om eldre forhold: kluss med telefonforbindelsen
    • misforståelse
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • sette kryss i taket
    markere noe uventet (som en er glad for)
Artikkelside

løve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk Löwe, fra latin leo; av gresk leon

Betydning og bruk

  1. stort kattedyr med gulbrun pels;
    Panthera leo
    Eksempel
    • løvene på de afrikanske savannene;
    • kjempe som en løve
  2. bilde eller figur av løve (1), ofte brukt som symbol på makt eller nasjon
    Eksempel
    • kongeflagget har rød bunn med den norske løve i midten
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: person som utmerker seg for eksempel med å være sosialt midtpunkt eller føre seg elegant
  4. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Løven (mellom 23. juli og 22. august)
    Eksempel
    • de fleste løver er kreative og dramatiske

Faste uttrykk

  • i løvens gap
    på et farlig sted eller i en ubehagelig situasjon;
    i løvegapet
  • i løvens hule
    på et sted der en lett kan bli utsatt for angrep;
    i løvehulen
  • opp som en løve og ned som en skinnfell
    med selvsikker og energisk holdning på forhånd, men feig eller kraftløs når det virkelig gjelder
Artikkelside

helleristning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter svensk hällristning; av helle (1 og riste (2

Betydning og bruk

figur eller tegn som i forhistorisk tid ble hogd eller skåret inn på bergflate eller steinblokk
Artikkelside

heksagram

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -gram

Betydning og bruk

stjerneformet matematisk figur med seks hjørner
Artikkelside

fugleskremsel

substantiv intetkjønn

Opphav

av skremsel (2

Betydning og bruk

figur til å skremme fugler fra bærhage med
Eksempel
  • se ut som et fugleskremsel
Artikkelside

Nynorskordboka 115 oppslagsord

anastrofe

substantiv hokjønn

Uttale

Opphav

av gresk anastrophe ‘omsnunad, vending’

Tyding og bruk

retorisk figur (8) som inneber ombyting av ord;
til dømes i heim att vi går eller nase stor og auge små
Artikkelside

omkrins

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (lengd på ei) linje som avgrensar ein figur, ei flate eller liknande
    Døme
    • sirkelen har ein omkrins på 62,8 cm;
    • øya er 75 km i omkrins
  2. Døme
    • høyre smellen i mils omkrins
Artikkelside

maskot

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , diminutiv av provençalsk masco ‘heks’

Tyding og bruk

  1. noko som skal gje lykke, ofte ei dokke eller ein dyrefigur
    Døme
    • ha ein maskot hengjande i bilen
  2. person, figur eller liknande som representerer eller symboliserer noko eller nokon
    Døme
    • han er vorten maskoten på laget;
    • ein tigerfigur var maskot for jubileet
Artikkelside

mønster

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk, av mellomalderlatin monstra ‘prøvestykke’; av latin monstrare ‘vise fram’

Tyding og bruk

  1. førebilete, teikning eller oppskrift til å lage noko etter;
    Døme
    • eg heklar helst utan mønster;
    • kjolen er sydd etter mønster
  2. Døme
    • ho er eit mønster for andre
  3. måte noko er ordna på eller skjer på;
    Døme
    • passe inn i mønsteret;
    • opplæringa går etter eit fast mønster;
    • eg skimtar eit mønster i dei merkelege påfunna hennar
  4. figur, motiv eller teikning til dekorasjon eller liknande, ofte teke att fleire gonger i eit visst system, og gjerne med ulike fargar eller opphøgde parti
    Døme
    • mønsteret i bildekket;
    • i hallen har dei ein tapet med mønster på
  5. form eller type av til dømes sølvtøy eller dekkjetøy
    Døme
    • til bryllaupet ynskte dei seg meir av det mønsteret dei samla på
Artikkelside

nipsfigur

substantiv hankjønn

Opphav

av nips

Tyding og bruk

liten figur som står til pynt
Artikkelside

sprellemann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dokke, figur som kan røre på lemene når ein dreg i ei snor
Artikkelside

innskrive

innskriva

verb

Tyding og bruk

teikne ein geometrisk figur inni ein annan slik at visse punkt i figurane fell saman
Artikkelside

kryss 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk kruze; frå latin crucem, av crux ‘kross’

Tyding og bruk

  1. figur av to (oftast skråstilte) linjer eller gjenstandar som skjer kvarandre
    Døme
    • setje kryss i margen på ei bok;
    • få skia i kryss;
    • leggje armane i kryss
  2. noko som liknar eit kryss (1, 1)
    Døme
    • dei kolliderte i krysset
  3. øvre hjørne i eit mål
    Døme
    • ho skaut oppe i krysset
  4. reiskap til å skru av og på bilhjul med
  5. bekkenpartiet og den bakre, kjøtfulle delen av kroppen på husdyr;
  6. kryssande rørsle
    Døme
    • båten gjorde eit kryss mot vinden
  7. i musikk: teiknet ♯ som høgjer ein tone eit halvt steg;
    jamfør B (1, 3)
    Døme
    • kryss for f blir fiss

Faste uttrykk

  • kryss på linja
    • om eldre forhold: kluss med telefonsambandet
    • misforståing
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • setje kryss i taket
    markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
Artikkelside

meisle ut

Tyding og bruk

Sjå: meisle
  1. lage til med hamar og meisel
    Døme
    • meisle ut ein figur i marmor
  2. utarbeide, forme
    Døme
    • meisle ut ein ny distriktspolitikk
Artikkelside

meisle

meisla

verb

Opphav

av tysk meisseln; jamfør meisel

Tyding og bruk

  1. hogge ut og tilarbeide med meisel
    Døme
    • meisle ein figur i marmor
  2. brukt som adjektiv: med klare, reine linjer
    Døme
    • eit fint meisla andlet
  3. i overført tyding: feste seg i medvitet
    Døme
    • hendinga stod meisla i minnet

Faste uttrykk

  • meisle ut
    • lage til med hamar og meisel
      • meisle ut ein figur i marmor
    • utarbeide, forme
      • meisle ut ein ny distriktspolitikk
Artikkelside
Side 2 av 12