Avansert søk

1374 treff

Bokmålsordboka 621 oppslagsord

satt

adjektiv

Opphav

av sette; jamfør tysk gesetzt

Betydning og bruk

  1. sindig, rolig og fast
    Eksempel
    • en satt kar
  2. Eksempel
    • i satt alder

salte

verb

Opphav

norrønt salta

Betydning og bruk

tilsette salt;
strø salt på
Eksempel
  • salte grøten;
  • han salter veien når det blir for glatt

Faste uttrykk

  • salte ned
    • legge i saltlake
      • salte ned fisk
    • sette til side verdier;
      investere, spare
      • nordmenn salter ned mye i fast eiendom

salgjord, sadelgjord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av sal (2 og gjord

Betydning og bruk

bukgjord til å spenne fast sal med

saldo

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, opprinnelig ‘fast, hel’; samme opprinnelse som solid

Betydning og bruk

forskjellen mellom debet- og kreditsiden i et regnskap
Eksempel
  • saldoen er kr 800

sal 2, sadel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sǫðull

Betydning og bruk

  1. sete for rytter på ryggen av et ridedyr
    Eksempel
    • legge sal på hesten;
    • svinge seg i salen
  2. underlag til å legge under bør på ryggen på pakkdyr
  3. særlig på storfe: flekk med avstikkende farge over ryggen
  4. ryggstykke på slakt
  5. på strengeinstrument: liten tverrpinne som strengene hviler mot øverst på gripebrettet

Faste uttrykk

  • sitte fast/trygt i salen
    være trygg i sin maktstilling

salte ned

Betydning og bruk

Se: salte
  1. legge i saltlake
    Eksempel
    • salte ned fisk
  2. sette til side verdier;
    investere, spare
    Eksempel
    • nordmenn salter ned mye i fast eiendom

visittid, visitt-tid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fast tid da en kan besøke sykehuspasienter og lignende

russeknute

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. knute eller liten gjenstand knyttet fast i snora på russelue, som bevis for at en har gjennomført en bestemt aktivitet
  2. aktivitet som gir rett til å bære en bestemt knute eller gjenstand i snora på russelue
    Eksempel
    • bli advart mot å ta russeknuter som går ut på å drikke mest mulig alkohol

rutegående

adjektiv

Betydning og bruk

som går i fast rute;
jamfør i rute (1)
Eksempel
  • rutegående transportmidler

rutefart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ferdsel i fast rute på sjøen;
jamfør fart (3)
Eksempel
  • skipet gikk i rutefart langs kysten

Nynorskordboka 753 oppslagsord

saldo

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk, opphavleg ‘fast, heil’; same opphav som solid

Tyding og bruk

skilnaden mellom debet- og kreditsida i ein rekneskap
Døme
  • saldoen er kr 800

visittid, visitt-tid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fast tid da ein kan vitje sjukehuspasientar

rur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hrúðr

Tyding og bruk

  1. skorpe på sår
  2. krepsdyr i ordenen Sessila, som har kvite kalkplater rundt kroppen og sit fast på berg, pålar, båtar eller liknande

rutefart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

ferdsel i fast rute på sjøen;
jamfør fart (3)
Døme
  • båtar i rutefart på Vestlandet

russeknute, russeknut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. knute eller liten ting knytt fast i snora på russelue, som prov på at ein har gjennomført ein viss aktivitet
  2. aktivitet som gjev rett til å bere ein viss knute eller gjenstand i snora på russelue
    Døme
    • fleire russeknutar handlar om å drikke alkohol

ruste 1

rusta

verb

Tyding og bruk

  1. bli angripen av rust (2, 1);
    bli rusten
    Døme
    • jern rustar lett
  2. i overført tyding: bli svekt;
    miste kraft
    Døme
    • gammal kjærleik rustar ikkje

Faste uttrykk

  • ruste fast
    bli sitjande fast på grunn av rust
    • sverdet er rusta fast i slira
  • ruste opp
    bli øydelagd av rust

rutegåande

adjektiv

Tyding og bruk

som går i fast rute;
jamfør i rute (1)
Døme
  • rutegåande transportmiddel

rugdetrekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

paringsleik av rugder som flyg ei fast rute i paringstida

grunnfjell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hardt fjell som er samansett av tidleg omdanna bergarter, og som dannar underlag for nyare bergarter
  2. i overført tyding: fast basis;
    sikkert, urikkeleg og uforanderleg grunnlag
    Døme
    • grunnfjellet for rørsla;
    • eit grunnfjell i norsk politikk

grunnfeste

grunnfesta

verb

Tyding og bruk

byggje på eit sterkt grunnlag;
gjere fast og urikkeleg;
Døme
  • grunnfeste eit rike;
  • medlemskapen i forbundet vil grunnfeste dei politiske og økonomiske verdiane