Bokmålsordboka
rutefart
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rutefart | rutefarten | rutefarter | rutefartene |
| hunkjønn | ei/en rutefart | rutefarta | ||
Betydning og bruk
ferdsel i fast rute på sjøen;
jamfør fart (3)
Eksempel
- skipet gikk i rutefart langs kysten