Bokmålsordboka
rutegående
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| rutegående | rutegående | rutegående | rutegående |
Betydning og bruk
som går i fast rute;
jamfør i rute (1)
Eksempel
- rutegående transportmidler
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| rutegående | rutegående | rutegående | rutegående |