Avansert søk

85 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

gård 1, gard 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðr

Betydning og bruk

  1. eiendom på landet (1 med hus for mennesker, husdyr og avlinger og med innmark og utmark
    Eksempel
    • drive gård;
    • folkene på gården;
    • vokse opp på gård;
    • dyrke poteter på en liten gård
  2. inngjerdet jordstykke (til dyrking);
  3. åpen plass ved eller mellom hus;
    gårdsplass
    Eksempel
    • gå ut i gården og lek

Faste uttrykk

  • der i gården
    i det huset;
    på den plassen;
    hos den personen
    • der i gården er alt som før
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkningsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • til gårds
    til gården (1
    • gjestene kom til gårds;
    • velkommen til gårds!

fallosdyrking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jordkultur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dyrking av jorda
Eksempel
  • opprettholde en bærekraftig jordkultur

jordbruk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør bruk (2

Betydning og bruk

  1. dyrking av jorda som næringsvei
    Eksempel
    • drive jordbruk
  2. Eksempel
    • norsk jordbruk;
    • krise i jordbruket

impediment

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin impedimentum ‘hindring’

Betydning og bruk

jordgrunn som er uegnet til dyrking

inkubator

substantiv hankjønn

Uttale

inkubaˊtor

Betydning og bruk

  1. apparat til dyrking av mikroorganismer

ekstensivt jordbruk

Betydning og bruk

dyrking av store arealer uten å bruke mye kapital og arbeidskraft per arealenhet, som fører til at jorden gir liten avkastning;

dansen rundt gullkalven

Betydning og bruk

strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon;
Eksempel
  • bli advart mot dansen rundt gullkalven;
  • situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven

hellig

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opprinnelig av et germansk substantiv haila ‘lykke, lykkebringende’, jamfør norrønt heill; beslektet med hel (1

Betydning og bruk

  1. som er knyttet eller viet til en guddom;
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
    opphøyd over alt verdslig;
    Eksempel
    • Gud er hellig;
    • Den hellige ånd;
    • den hellige skrift;
    • hellige kuer;
    • hellige bøker;
    • den hellige Birgitta;
    • Olav den hellige;
    • stå på hellig grunn;
    • pilegrimsferd til det hellige land;
    • et tempel i den hellige byen Varanasi
  2. verdifull, dyrebar, umistelig
    Eksempel
    • et hellig minne;
    • fedrelandets hellige jord
  3. Eksempel
    • det er min hellige overbevisning
    • brukt som adverb
      • love noe dyrt og hellig
  4. Eksempel
    • i hellig vrede

Faste uttrykk

  • det aller helligste
    • det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    • rom der det mest verdifulle oppbevares;
      bestestue, sjefskontor eller lignende
      • bli med inn i det aller helligste
  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • holde hellig
    vie til gudsdyrking;
    vise ærbødighet overfor
    • holde hviledagen hellig;
    • holde Guds navn hellig

hvete

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hveiti; beslektet med hvit

Betydning og bruk

  1. slekt med mange arter i gressfamilien;
    Triticum
    Eksempel
    • dyrking av hvete
  2. korn eller mel av hvete (1)
    Eksempel
    • sammalt hvete;
    • brød av hvete med hele korn

Faste uttrykk

  • skille klinten fra hveten
    skille det verdiløse fra det verdifulle

Nynorskordboka 46 oppslagsord

naturperle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ekte perle som veks fram utan dyrking;
    til skilnad frå kulturperle
  2. stad med vakker, urørt natur

elitisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dyrking eller favorisering av eliten;
Døme
  • det smaker av elitisme

mariadyrking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dyrking av jomfru Maria

kultdyr, kultusdyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dyr som er ein del av ein religiøs dyrking;
jamfør kult (1, 1)
Døme
  • hesten var eit kultdyr

kultur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin cultura, av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. levevis og førestillingsverd for ei bestemt folkegruppe på eit bestemt tidspunkt;
    Døme
    • bli kjend med framande kulturar;
    • materiell kultur;
    • amerikansk kultur
  2. menneskeleg framferd som uttrykk for miljø, oppseding og utdanning;
    Døme
    • ein mann med kultur;
    • kunst og kultur er viktig for menneska;
    • motsetninga mellom kultur og natur
  3. haldningar, verdiar og normer som rår hos ei viss gruppe menneske eller i visse samanhengar
    Døme
    • eg møtte ein heit ny kultur i den nye bedriften;
    • dei er kjend for den utagerande kulturen sin
  4. dyrking av jord, skog, planter eller vatn
    Døme
    • leggje land under kultur
  5. reindyrking av organismar eller populasjon av reindyrka organismar;
    væske bakteriar er dyrka i

Faste uttrykk

  • ha/vere kultur for
    ha eller vere aksept for
    • hos oss er det kultur for samarbeid;
    • det var ikkje ein kultur for openheit der

fallosdyrking

substantiv hokjønn

jordbruk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør bruk (2

Tyding og bruk

  1. dyrking av jorda som næringsveg
    Døme
    • drive jordbruk
  2. Døme
    • krisa i jordbruket

jordkultur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dyrking av jorda
Døme
  • drenering og kalking er viktig i jordkulturen

impediment

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin impedimentum ‘hindring’

Tyding og bruk

jordgrunn som ikkje høver til dyrking

inkubator

substantiv hankjønn

Uttale

inkubaˊtor

Tyding og bruk

  1. apparat til dyrking av mikroorganismar