Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
48 treff
Bokmålsordboka
22
oppslagsord
kioskvare
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vare som selges i kiosk
Eksempel
salg av aviser, pølser, brus, is og andre kioskvarer
Artikkelside
havbrus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
brus
(
2
II
, 2)
eller
larm av bølger som bryter mot land
Artikkelside
sky
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ský
femininum
Betydning og bruk
tett samling av vanndråper
eller
iskrystaller i atmosfæren
Eksempel
tunge
skyer
samlet seg ute i horisonten
;
torden
sky
, uværs
sky
, godværs
sky
;
sveve oppe i
skyene
–
også: ikke ha noen føling med virkeligheten
tett samling av røyk, støv
og lignende
Eksempel
en
sky
av damp
;
en
sky
av mygg
;
håret stod i en
sky
rundt hodet
–
i et brus
Faste uttrykk
heve til skyene
rose sterkt
i vilden sky
(juble, rope, skråle) så det lyder høyt og vilt
oppe i skyene
svært lykkelig, i den sjuende himmel; uten føling med virkeligheten
som falt ned fra skyene
svært forundret, himmelfallen
Artikkelside
halvannenliter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
beholder som rommer en og en halv liter væske
Eksempel
kjøpe en halvannenliter med brus
Artikkelside
fossebrus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
brus
(
2
II)
Betydning og bruk
brus
(
2
II
, 2)
fra foss
Artikkelside
vanke
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
norrønt
vakka
‘reke, drive omkring’
Betydning og bruk
ferdes, ha sin gang
Eksempel
vanke
mye på kafeer
;
vanke
i kunstnermiljø
;
han har
vanket
her i huset i årevis
;
vanke
sammen
bli, være å få
Eksempel
det
vanker
juling
;
det
vanket
brus og boller
Artikkelside
sugerør
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rør til å suge væske igjennom
Eksempel
drikke brus med
sugerør
i overført betydning
:
Eksempel
organisasjonen har et
sugerør
ned i statskassen
Artikkelside
sitronbrus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
alminnelig navn på
brus
(
1
I)
med sitronsmak
Artikkelside
purr
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
purre
(
2
II)
Betydning og bruk
brus
(
2
II)
,
krus
(
1
I
, 2)
Eksempel
et
purr
av hår
Artikkelside
flaske
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
flaska
;
trolig
beslektet
med
flette
(
2
II)
, opprinnelig ‘beholder med nettverk rundt’
Betydning og bruk
sylinderformet beholder med trang åpning øverst, særlig brukt til oppbevaring av drikkevarer eller andre væsker
Eksempel
øl på flaske
;
drikke av flaska
innhold i en
flaske
(
1
I
, 1)
Eksempel
dele en flaske vin
;
han drakk tre
flasker
brus
Faste uttrykk
slå seg på flaska
begynne å
drikke
(
3
III)
Artikkelside
Nynorskordboka
26
oppslagsord
kioskvare
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vare som blir seld i kiosk
Døme
sal av kioskvarer som kaffi, brus, sjokolade, aviser og anna
Artikkelside
purr
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brus
(
2
II
, 1)
,
krus
(
2
II
, 1)
, virvar av krøller
;
graps
(2)
Døme
eit purr av hår
;
koke potetene i purr
Artikkelside
drikke opp
Tyding og bruk
Sjå:
drikke
drikke til det er tomt
;
tømme
(1)
Døme
du må drikke opp vatnet ditt før du får brus!
bruke alle pengane sine på alkoholhaldig drikke
Døme
han drakk opp heile løna si
Artikkelside
emalje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
émail
;
samanheng med
smelte
(
3
III)
Tyding og bruk
blankt, glasvore materiale brukt til overtrekk på metall
Døme
ein lysestake med innlagd emalje i fleire fargar
hardt overflatelag på tann
Døme
brus kan etse bort emaljen på tennene
Artikkelside
havbrus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brus
(
2
II
, 2)
eller
larm av bølgjer som bryt mot land
Artikkelside
fossebrus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
brus
(
2
II)
Tyding og bruk
brus
(
2
II
, 2)
frå foss
Artikkelside
sånn
determinativ
demonstrativ
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
,
frå
lågtysk
sodan
der
-dan
er
perfektum partisipp
av
lågtysk
don
‘gjere’
;
i
tyding
2 kanskje
innverknad
frå
norrønt
svána
Tyding og bruk
slik
(1)
Døme
sånne spørsmål er vanskelege
;
korleis kan du seie (noko) sånt?
med laus tilvising
is, pølser, brus og sånn
(el.
sånt)
som
adverb
:
slik
(2)
Døme
det er fint å liggje sånn
;
sånn til vanleg
omtrentleg om pengar, tal, tidspunkt
og liknande
:
dei kjem sånn i femtida
Artikkelside
sus
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
suse
Tyding og bruk
susande lyd
;
(veikt)
brus
(
2
II
, 2)
Døme
elvesus
;
øyresus
;
høyre susen frå elva
;
det vart ikkje den heilt store susen over festen
–
festen vart ikkje heilt vellykka
rangel
(
1
I)
,
svir
Døme
leve i sus og dus
Faste uttrykk
sus av soge
dåm av noko fjernt, opphøgd frå eldre tid
Artikkelside
sugerøyr
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
røyr til å suge væske gjennom
Døme
drikke brus med
sugerøyr
Faste uttrykk
sugerøyr i statskassa
godt og sikkert tilgjenge på offentleg pengestøtte
Artikkelside
slikkeri
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
el. -riˊ
Opphav
sjå
-eri
Tyding og bruk
søtsak
;
snop
Døme
drikke brus og ete slikkeri
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100