Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
212 treff

Bokmålsordboka 188 oppslagsord

getto

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør italiensk ghetto

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: bydel der jøder måtte bo
    Eksempel
    • gettoen i Warszawa
  2. bydel der en befolkningsgruppe med felles kjennetegn lever, mer eller mindre isolert;
  3. område der folk med samme yrke, interesser og lignende bor
Artikkelside

nymfe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk , opprinnelig ‘brud’

Betydning og bruk

  1. kvinnelig naturgud som ifølge gresk mytologi bor i kilder, trær og lignende
    Eksempel
    • najadene er vannets nymfer
  2. vakker, ung kvinne
  3. i zoologi: insekt på larvestadiet
Artikkelside

omsorg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med sørge

Betydning og bruk

det å passe på noen;
Eksempel
  • være full av omsorg for familien;
  • vise omsorg for andre;
  • ha omsorg for barn

Faste uttrykk

  • delt omsorg
    ordning der barn bor like mye hos begge foreldrene etter en skilsmisse
  • dra omsorg for
    sørge for;
    ta seg av
Artikkelside

delt omsorg

Betydning og bruk

ordning der barn bor like mye hos begge foreldrene etter en skilsmisse;
Se: omsorg
Artikkelside

nummer

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin numerus ‘tall, antall’

Betydning og bruk

  1. noe som har den eller den plassen i en rekke;
    (tall som viser) plass i en rekke;
    forkortet nr.
    Eksempel
    • vi bor i samme gate, han i nummer 10, jeg i nummer 14;
    • telefonabonnenter med nummer som ender på 5;
    • bruke nummer 39 i sko;
    • bli nummer tre i en konkurranse;
    • fortsettelse i neste nummer av bladet
  2. kunstnerisk innslag i forestilling eller arrangement
    Eksempel
    • neste nummer på programmet
  3. raskt, tilfeldig samleie

Faste uttrykk

  • et nummer i rekken
    person uten særpreg eller betydning
    • han er bare et nummer i rekken
  • gjøre et nummer av
    blåse noe opp;
    gjøre vesen av
    • det er ikke noe å gjøre et nummer av
  • ta nummer
    kjøpe lodd i et lotteri
  • være nummeret før
    være nære på
    • det var nummeret før brann
Artikkelside

bosetningsmønster, bosettingsmønster, busetningsmønster, busettingsmønster

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

måte som bosetningen fordeler seg på
Eksempel
  • bosetningsmønsteret har endret seg slik at flere bor i byer
Artikkelside

niende

adjektiv

Opphav

norrønt niúndi

Betydning og bruk

som er nummer ni i en rekkefølge;
ordenstall til ni (9.)
Eksempel
  • det er den niende serierunden;
  • de bor i niende etasje
Artikkelside

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Betydning og bruk

  1. på det stedet (et stykke borte);
    til forskjell fra her
    Eksempel
    • der kommer han;
    • der ute;
    • den boka der;
    • der er du, jo!
    • jeg kan være der klokka sju;
    • der hvor jeg kommer fra, er det helt vanlig
  2. på det punktet
    Eksempel
    • der tar du feil!
    • kom ikke der!
    • der ser du;
    • vi er ikke der at vi har en løsning på bordet
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peke ut noen eller noe;
    jamfør derre
    Eksempel
    • han der er en god keeper;
    • hun der er ikke grei;
    • det der er jeg ferdig med
  4. brukt som formelt subjekt: det (1, 2)
    Eksempel
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til vise til et ledd i oversetningen
    Eksempel
    • stedet der han sist ble sett;
    • huset der vi bor

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • her og der
    på spredte steder
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
    • hyggelig meg her og hyggelig meg der
Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

  1. en eller annen, et eller annet;
    en bestemt;
    visse, enkelte
    Eksempel
    • det er noen som spør etter deg;
    • det er noe i veien med bilen;
    • er det noen kiosk i nærheten?
    • fins det noe svar?
    • jeg har ikke vært der noen gang;
    • hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
    • har du noen som helst grunn til å klage?
    • det hendte meg noe underlig i går;
    • noen var enige, andre protesterte;
    • det bor også noen pensjonister i blokka vår
  2. hvilken som helst (annen);
    hvilket som helst (annet);
    enhver, ethvert;
    alle
    Eksempel
    • hun synger så godt som noen;
    • dette er vakrere enn noe jeg før har sett
  3. om mengde, omfang, antall, grad og lignende: en del, litt;
    atskillig
    Eksempel
    • i noen grad;
    • er 50 år noen alder?
    • han har visst noe penger;
    • det var da noen mennesker til stede;
    • han er noen og førti år gammel;
    • med noen rett kan en si det;
    • det hjalp nok noe;
    • han er ikke noe tess;
    • jeg har aldri vært noe flink til å danse;
    • har du sett noe til henne?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Eksempel
    • for noen krefter hun har!
    • for noe tull!

Faste uttrykk

  • det er noe med alt
    ingen ting er uten feil
  • ikke bli noe av
    ikke hende;
    ikke bli gjennomført
    • bryllupet ble ikke noe av
  • ikke noen
    ingen
  • noe av en
    langt på vei en;
    en nokså stor
    • han er noe av en skøyer;
    • konserten ble noe av et antiklimaks
  • noe til
    litt av en;
    en ordentlig
    • være noe til kar
  • noen gang
    • en eller annen gang;
      noensinne
      • har du noen gang angret?
    • brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
      • de er bedre trent enn noen gang
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
  • være noe i noe
    være riktig til en en viss grad
    • det var visst noe i ryktene
  • være noe
    ha en viktig eller sentral sosial posisjon
    • han kjente alle som var noe
Artikkelside

nordi

preposisjon

Betydning og bruk

  1. nord i
    Eksempel
    • de bor nordi dalen
  2. brukt som adverb: i nord;
    mot nord
    Eksempel
    • et sted langt nordi
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

spikarbor

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

bor (1 til å lage spikarhol med
Artikkelside

slagbor

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

bor (1 som blir driven inn i mur med slag (1, 1)
Artikkelside

sentrumsbor

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

slags bor som svingar seg kring ein kvass midttapp i enden av boren
Artikkelside

sentrere

sentrera

verb

Opphav

frå fransk av centre ‘sentrum’

Tyding og bruk

  1. føre eller halde (noko) i, over eit midtpunkt, ei midtlinje og liknande
    Døme
    • sentrere ein bor
  2. Døme
    • sentrere innsatsen på eitt felt
Artikkelside

poste 2

posta

verb

Opphav

av post (2

Tyding og bruk

  1. særleg i jaktmål: stå, vere på post (2, 1)
    Døme
    • jegeren posta i utkanten av myra;
    • poste på harelos
  2. halde ein bor i rett stilling medan ein annan slår på han
Artikkelside

drillbor

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør bor (1

Tyding og bruk

handreiskap til boring av mindre hol;
Døme
  • billige drillbor blir ofte raskt varme og har kortare levetid enn dei dyrare modellane
Artikkelside

diamantbor

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

bor (1 med spiss av diamant
Artikkelside

borsyre

substantiv hokjønn

Opphav

av bor (2

Tyding og bruk

sambinding av bor (2, hydrogen og oksygen
Artikkelside

borsalve

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av bor (2

Tyding og bruk

slags salve med borsyre i
Artikkelside

borr

substantiv hankjønn

Opphav

av bor (1

Tyding og bruk

skamvriding i hovdelen på hestar
Artikkelside
Side 2 av 19