Avansert søk

45 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

befalsgrad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • den laveste befalsgraden i Hæren

yrkesbefal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

befal av yrke;
til forskjell fra vernepliktig befal

vernepliktig

adjektiv

Betydning og bruk

som har verneplikt
Eksempel
  • vernepliktig ungdom

Faste uttrykk

  • vernepliktig befal
    skoleutdannet befal som ikke søker eller oppnår tilsetting; yrkesbefal som tar avskjed før aldersgrensen

underbefal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

befal av lavere grad enn offiser

troppsbefal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

befal i militær tropp

skipsbefal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

befal på handelsskip

dekksoffiser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

befalsskole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skole som gir grunnleggende utdanning for befal (1) i ulike forsvars- og våpengrener

befalingsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i organisasjon med strengt hierarki, for eksempel Forsvaret: person som har stilling som er tillagt ansvar for å lede og befale;

befalhavende

substantiv hankjønn

Opphav

av befal og foreldet have ‘ha’

Betydning og bruk

offiser som har kommando

Nynorskordboka 24 oppslagsord

avlevere

avlevera

verb

Tyding og bruk

  1. levere (1) frå seg
    Døme
    • avlevere ei pakke;
    • skodespelaren avleverer replikkane med truverd;
    • spelarane må avlevere meir presise pasningar
  2. i militærspråk, ved oppstilling eller liknande: gje over kommandoen over ei avdeling til eit overordna befal

befalsgrad

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ha høgare befalsgrad

yrkesmilitær

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har utdanning og yrke som befal (eller soldat)
    • det skulle vere ein yrkesmilitær mann i den stillinga
  2. ofte som substantiv:
    • ein yrkesmilitær;
    • dei yrkesmilitære

yrkesbefal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fastlønt, fast tilsett befal med befalsyrket som hovudyrke;
til skilnad frå vernepliktig befal

vernepliktig

adjektiv

Tyding og bruk

som har verneplikt
Døme
  • vernepliktig ungdom

Faste uttrykk

  • vernepliktig befal
    skuleutdanna befal som ikkje søkjer eller får tilsetjing; yrkesbefal som tek avskil før aldersgrensa

vaktkommandør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

befal med kommandoen over ein vaktstyrke

underbefal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

befal av lågare grad enn offiser

troppsbefal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

befal i ein tropp (2, 1)

skipsbefal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

befal på eit handelsskip

sjømilitær

adjektiv

Tyding og bruk

som høyrer til Sjøforsvaret
Døme
  • Sjømilitære korpsavdeling av Sjøforsvaret som utdannar og administrerer lågare befal