Avansert søk

73 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

indoarisk

adjektiv

Faste uttrykk

sanskrit

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra sanskrit, opprinnelig ‘det sammenføyde’

Betydning og bruk

gammelindisk litteraturspråk som hører til den indoeuropeiske språkfamilien

kandis

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk og arabisk ‘sukker’; fra sanskrit ‘(sukker)stykke’

Betydning og bruk

gulbrunt rørsukker i store krystaller

karma

substantiv hankjønn

Opphav

fra sanskrit ‘gjerning’

Betydning og bruk

i hinduisk filosofi og religion: handlinger som avgjør skjebnen i den neste tilværelsen

karavane

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og italiensk, fra persisk; opprinnelig av sanskrit karabha ‘kamel’

Betydning og bruk

  1. stort reisefølge (2) med kameler eller andre lastedyr
    Eksempel
    • en karavane med kameler er på vei igjennom ørkenen
  2. rekke av kjøretøyer på vei mot et felles mål
    Eksempel
    • motorsyklistene kjører i karavane

jungel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra hindi; av sanskrit ‘villmark’

Betydning og bruk

  1. tropisk skog med tett underskog og rikt dyreliv
  2. i overført betydning: uoversiktlig situasjon eller fenomen
    Eksempel
    • en jungel av lover og regler

ingefær

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk ingifer, fra lavtysk; av sanskrit ‘hornlegeme’

Betydning og bruk

tørket rotstokk av ingefærplanten, brukt som krydder og smaksstoff

hindu

substantiv hankjønn

Uttale

hiˊndu; hinduˊ

Opphav

av persisk Hind ‘India’, av sanskrit sindhu ‘dråpe, elv’; opprinnelig brukt om elva Indus og området rundt den

Betydning og bruk

person som bekjenner seg til hinduismen

guru

substantiv hankjønn

Opphav

fra hindi; opprinnelig sanskrit ‘tung, verdig’

Betydning og bruk

  1. i indiske religioner og vestlige yogabevegelser: person som har nådd den høyeste åndelige innsikt, og som derfor er i stand til å lede andre
  2. lederfigur
    Eksempel
    • en guru for den renskårne og puristiske funkisarkitekturen

avatar

substantiv hankjønn

Uttale

avataˊr

Opphav

gjennom engelsk; fra sanskrit

Betydning og bruk

  1. inkarnasjon av et guddommelig vesen
  2. symbol eller figur som representerer en bruker på internett, for eksempel i dataspill

Nynorskordboka 38 oppslagsord

lakk

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin lacca; opphavleg frå sanskrit

Tyding og bruk

  1. middel til å stryke på eit materiale for å gje ei hard, blank og sterk overflate
    Døme
    • gje golvet to strøk lakk
  2. (raud) fast masse som blir tjuktflytande ved oppvarming, og som blir brukt til å forsegle brev, pakker og liknande;
  3. ekte eller imitert lêr med blank overflate

Faste uttrykk

  • riper i lakken
    skade på omdømet

svastika

substantiv hankjønn

Opphav

sanskrit, eigenleg ‘det å ha lykka med seg’

Tyding og bruk

hakekross

kandis

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk og arabisk ‘sukker’; frå sanskrit ‘(sukker)stykke’

Tyding og bruk

gulbrunt røyrsukker i store krystallar

karma

substantiv hankjønn

Opphav

frå sanskrit ‘gjerning’

Tyding og bruk

i hinduisk filosofi og religion: handlingar som avgjer lagnaden i det neste tilværet

karavane

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og italiensk, frå persisk; opphavleg av sanskrit karabha ‘kamel’

Tyding og bruk

  1. stort reisefølgje (2) med kamelar eller andre lastedyr
    Døme
    • ein stor og rik karavane var på veg mot Mekka
  2. rekkje av køyretøy på veg mot eit sams mål
    Døme
    • det står ein karavane av bussar parkert utanfor skulen

sanskrit

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå sanskrit, opphavleg ‘det samanføydde’

Tyding og bruk

gammalindisk litteraturspråk som høyrer til den indoeuropeiske språkfamilien

jungel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå hindi; av sanskrit ‘villmark’

Tyding og bruk

  1. tropisk skog med tett underskog og rikt dyreliv
  2. overført tyding: uoversiktleg situasjon eller fenomen
    Døme
    • ein jungel av lover og reglar

ingefær

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk ingifer, frå lågtysk; av sanskrit ‘hornlekam’

Tyding og bruk

tørka rotstokk av ingefærplanta, brukt som krydder og smaksstoff

indoariske språk

Tyding og bruk

språkgruppe som saman med dei iranske språka utgjer den indoiranske greina av den indoeuropeiske (2 språkfamilien og omfattar mellom anna sanskrit, hindi (1) og urdu;
Sjå: indoarisk

hindu

substantiv hankjønn

Uttale

hiˊndu; hinduˊ

Opphav

av persisk Hind ‘India’, av sanskrit sindhu ‘drope, elv’; opphavleg brukt om elva Indus om området rundt den

Tyding og bruk

person som er tilhengjar av hinduismen