Bokmålsordboka
karma
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en karma | karmaen | karmaer | karmaene |
Opphav
fra sanskrit ‘gjerning’Betydning og bruk
i hinduisk filosofi og religion: handlinger som avgjør skjebnen i den neste tilværelsen