Bokmålsordboka
ingefær
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ingefær | ingefæren | ingefærer | ingefærene |
Opphav
av mellomnorsk ingifer, fra lavtysk; av sanskrit ‘hornlegeme’Betydning og bruk
tørket rotstokk av ingefærplanten, brukt som krydder og smaksstoff