Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

kommandant

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk commander; se kommandere

Betydning og bruk

øverste militære sjef på en festning, i en garnison eller en leir

Artikkelside

inngyte

verb

Betydning og bruk

fylle med;

inngi (2)

Eksempel

som sjef inngyter han respekt

Artikkelside

klubbleder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sjef for en klubb (, 1)

Artikkelside

lysmester

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sjef for lyssetting på teater eller lignende

Artikkelside

lagersjef

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sjef på et lager (1)

Artikkelside

kriminalsjef

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sjef for kriminalpoliti

Artikkelside

konsernsjef

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sjef for et konsern

Artikkelside

kansler

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kanceler, gjennom lavtysk, fra middelalderlatin , av cancelli; jamfør kanselli

Betydning og bruk

om eldre forhold: sjef for kanselli
i Østerrike og Tyskland: regjeringssjef

Artikkelside

kjendisfaktor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

andel kjendiser som er til stede eller deltar i en bestemt sammenheng
Eksempel
- det var høy kjendisfaktor på hagefesten;
- en kyst med luksushoteller og høy kjendisfaktor
grad av det å ha status som kjendis
Eksempel
- en sjef med lav kjendisfaktor

Artikkelside

kjip

adjektiv

Opphav

av engelsk cheap ‘billig’

Betydning og bruk

usympatisk, smålig;
vrang
Eksempel
- kjipe medelever;
- en kjip sjef;
- ikke vær så kjip!
om forhold, situasjon eller lignende: stusslig, trist, kjedelig;
ubehagelig, dårlig
Eksempel
- kjipe opplevelser;
- det er kjipt å tape

Artikkelside

Nynorskordboka 65 oppslagsord

kommandant

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk commander; sjå kommandere

Tyding og bruk

øvste militære sjef for ei festning, ein garnison eller ein leir

Artikkelside

klubbleiar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sjef for ein klubb (, 1)

Artikkelside

lysmeister, ljosmeister

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sjef for lyssetjing på teater eller liknande

Artikkelside

troll

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt troll, kanskje same opphav som mellomhøgtysk trol(le) ‘uhyre, skrømt’; jamfør trylle

Tyding og bruk

i folketru: stort (eller sjeldan lite), stygt, sterkt og farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen eller berget
Døme
- bergtroll;
- skogtroll;
- tru på tussar og troll
leikefigur som førestiller troll (1)
Døme
- (kome, dukke opp) som troll av eske – brått, overraskande
vond, slem, lei, uskikkeleg eller vrang skapning (menneske eller dyr)
Døme
- han er eit troll å ha som sjef;
- ha eit troll til kjerring;
- eit troll til hest
farleg eller oftare ekkelt dyr;
såleis: rovdyr, særleg ulv;
blekksprut;
orm;
(lite) leddyr, bille, kongro, kryp, utøy, makk (i sår), mellom anna brukt kollektivt:
Døme
- det er mykje troll i graset;
- krosstroll;
- rumpetroll;
- skorpetroll
sjukdom eller plage (særleg slike som etter folketrua var påsette med trolldom);
såleis: brå gikt, lumbago, revmatisme;
trommesjuke, kolikk, forstopping;
verk (1, byll, svoll
trolldom, gand
Døme
- skade nokon med troll;
- det gjekk troll i ord – utsegna vart røyndom (sjølv om ho berre var tenkt som spøk)
brukt i forsterkande uttrykk og eidar, ofte med adverbial funksjon:
Døme
- det var troll til heldig kar;
- troll til plage;
- troll til greier;
- han er troll så sterk
- i bunden form eintal med hankjønnsending: søren, pokker
  kva trollen er dette?
  det var som trollen!
  trollen klype!