Bokmålsordboka
kommandant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kommandant | kommandanten | kommandanter | kommandantene |
Opphav
av fransk commander; se kommandereBetydning og bruk
øverste militære sjef på en festning, i en garnison eller en leir