Bokmålsordboka
kansler
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kansler | kansleren | kanslere | kanslerne |
Opphav
norrønt kanceler, gjennom lavtysk, fra middelalderlatin , av cancelli; jamfør kanselliBetydning og bruk
- om eldre forhold: sjef for kanselli
- i Østerrike og Tyskland: regjeringssjef