Avansert søk

2629 treff

Bokmålsordboka 1213 oppslagsord

bremse 2

verb

Betydning og bruk

  1. redusere eller stanse farten;
    Eksempel
    • sjåføren greide ikke å bremse;
    • syklisten bremset så hardt at han veltet
  2. i overført betydning: dempe;
    holde igjen
    Eksempel
    • bremse utviklingen av sykdommen;
    • bremse veksten i norsk økonomi
    • brukt som adjektiv:
      • tiltakene hadde en bremsende effekt
  3. roe ned hest ved å bruke brems (2, 3)

Faste uttrykk

  • bremse ned
    sette ned farten (ved å bruke brems)
    • bremse ned for en fotgjenger
  • bremse opp
    stoppe helt eller sette farten kraftig ned (ved å bruke brems)
    • togføreren klarte ikke å bremse opp før toget traff bilen;
    • veksten i økonomien har bremset opp

brilleglass

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

linse (3) av glass eller plast satt inn i en innfatning og slipt så den korrigerer for synsfeil

briste

verb

Opphav

fra dansk briste; norrønt bresta

Betydning og bruk

  1. slites over;
    Eksempel
    • isen brast under dem;
    • tauet brast
  2. sprenges av noe som vokser fram
    Eksempel
    • knoppene brister;
    • hans hjerte var nær ved å briste
  3. slå feil;
    svikte
    Eksempel
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • resonnementet bygger på bristende forutsetninger
  4. brått og uoverveid slippe løs følelse, reaksjon eller lignende
    Eksempel
    • han brister i gråt;
    • de brast i latter
  5. bli så stort følelsesmessig trykk at en mister kontroll
    Eksempel
    • det brast for henne
  6. om øye: brått miste glansen når døden inntreffer
    Eksempel
    • øynene brast
  7. om stemme: plutselig svikte;
    bli uklar og skurrende
    Eksempel
    • stemmen brast
  8. om ytring: komme brått, heftig og uoverveid
    Eksempel
    • «Drittsekk!» brast det ut av henne

Faste uttrykk

  • det får bære eller briste
    det får gå som det går

opprusting 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å bli angrepet av rust (2, 1) og bli ødelagt;
Eksempel
  • opprustingen av de gamle båtene er så trist

oppslått

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er åpnet opp;
    åpen
    Eksempel
    • en oppslått paraply;
    • boka lå oppslått på bordet
  2. som er hengt opp
    Eksempel
    • prislistene må henge oppslått ved inngangen så alle kan se dem

oppstilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å stille (5, 1) opp
    Eksempel
    • først var det oppstilling utenfor, så kunne vi gå inn
  2. noe som er stilt opp
    Eksempel
    • en imponerende oppstilling av veteranbiler
  3. orden eller måte som noe er stilt opp på
    Eksempel
    • en klar og oversiktlig oppstilling;
    • en systematisk oppstilling av grunnstoffene etter stigende atomnummer

Faste uttrykk

  • ta oppstilling
    stille seg opp (for å se eller vente på noe)
    • politiet tok oppstilling rundt svingen for å måle farten til bilistene

oppkaste

verb

Betydning og bruk

  1. utnevne
    Eksempel
    • oppkaste seg til dommer over noen
  2. brukt som adjektiv: gravd opp
    Eksempel
    • på vei inn til kirken så hun en ferdig oppkastet grav

opprinnelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som var der fra først av;
    opphavlig
    Eksempel
    • den opprinnelige bebyggelsen i byen
    • brukt som adverb: i begynnelsen
      • opprinnelig tenkte vi å rive huset, men så pusset vi det opp i stedet
  2. ekte, naturlig, uforfalsket
    Eksempel
    • opprinnelige følelser

oppildne

verb

Betydning og bruk

ildne (opp), begeistre, egge
Eksempel
  • oppildne soldatene til strid
  • brukt som adjektiv:
    • en oppildnende tale;
    • han var så oppildnet at han ikke kunne snakke ordentlig

opphetet, oppheta

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med høyere temperatur enn vanlig
    Eksempel
    • kinnene hennes var opphetet av feberen
  2. som er preget av høy aktivitet
    Eksempel
    • opphetet økonomi
  3. hissig, opprørt, i sterk uro
    Eksempel
    • en opphetet diskusjon;
    • i opphetede øyeblikk hadde han sagt så mye

Nynorskordboka 1416 oppslagsord

brukstid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

så lang tid som noko har vore i bruk eller kan brukast

brur, brud

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brúðr

Tyding og bruk

kvinne den dagen ho giftar seg
Døme
  • stå brur;
  • brur og brudgom;
  • brura har slør framfor andletet

Faste uttrykk

  • kvit brur
    brur kledd i kvitt
    • ho skal stå kvit brur
  • pynte brura
    framstille noko så bra som mogleg;
    forskjønne
    • eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal

brunsvidd, brunsviden

adjektiv

Tyding og bruk

som er så svidd av sterk varme at fargen er skifta til brun
Døme
  • plenen var brunsvidd

brukseining

substantiv hokjønn

Opphav

av bruk (2

Tyding og bruk

avgrensa areal som eigaren har einerett til å bruke
Døme
  • utvide garden så han blir ei høveleg brukseining

breste 2

bresta

verb

Opphav

norrønt bresta ‘få til å breste’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • isen brast under dei;
    • slepelina mellom bilane brast
  2. bli sprengd av noko som veks fram
    Døme
    • sevja stig og knoppar brest
  3. slå feil;
    svikte
    Døme
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
  4. brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon eller liknande
    Døme
    • breste i gråt;
    • breste i å le
  5. bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
    Døme
    • det brast for henne
  6. om auge: brått miste glansen når døden kjem
    Døme
    • auga hans brast
  7. om røyst: brått slutte å bere;
    bli uklår og skurrande
    Døme
    • røysta brast
  8. om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
    Døme
    • «Du er galen!» brast det ut av han
  9. Døme
    • det brest og knett i veggene
  10. om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse;
    oste seg

Faste uttrykk

  • det får bere eller breste
    det får gå som det går

breste 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. matrett av mjølk som er varma opp så ho brest (2

brilleglas

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

linse (3) av glas eller plast sett inn i ei innfatning og slipt så ho korrigerer for synsfeil

vere opphengd i

Tyding og bruk

vere oppteken av;
vere oppslukt av;
Sjå: opphengd
Døme
  • folk er så opphengde i utsjånad

opphengd

adjektiv

Tyding og bruk

som er hengd opp
Døme
  • ein opphengd klesvask;
  • eit opphengt bilete

Faste uttrykk

  • vere opphengd i
    vere oppteken av;
    vere oppslukt av
    • folk er så opphengde i utsjånad

proklitisk

adjektiv

Opphav

av gresk proklisis ‘framoverbøying’

Tyding og bruk

i språkvitskap, om ord: som står føre eit anna ord og er så nær knytt til det at det misser trykket (til dømes (a)n for han i ‘(a)n Ola’)