Bokmålsordboka
oppkaste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppkaste | oppkaster | oppkasta | har oppkasta | oppkast! |
| oppkastet | har oppkastet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oppkasta + substantiv | oppkasta + substantiv | den/det oppkasta + substantiv | oppkasta + substantiv | oppkastende |
| oppkastet + substantiv | oppkastet + substantiv | den/det oppkastede + substantiv | oppkastede + substantiv | |
| den/det oppkastete + substantiv | oppkastete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- utnevne
Eksempel
- oppkaste seg til dommer over noen
- brukt som adjektiv: gravd opp
Eksempel
- på vei inn til kirken så hun en ferdig oppkastet grav