Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
38 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

landsnummer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nummer en skal slå før abonnentens nummer når en ringer til utlandet
Eksempel
  • Belgia har landsnummer 32
Artikkelside

opptattsignal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

eget signal som en hører i telefonen når en ringer et nummer som alt har en samtale
Artikkelside

engelskmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person fra England;
    jamfør brite (2)
    Eksempel
    • engelskmenn som støtter sitt lokale fotballag
  2. knute som blir brukt for å feste et tau til en krok;
  3. i turn: avhopp fra svingstang eller ringer med baklengs salto
    Eksempel
    • engelskmann med skru
Artikkelside

klokke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over, forbi med noe
Artikkelside

klokker

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klokkari, opprinnelig ‘den som ringer med kirkeklokka’, fra lavtysk; etter middelalderlatin

Betydning og bruk

kirkelig ansatt som er prestens medhjelper

Faste uttrykk

  • når det regner på presten, så drypper det på klokkeren
    når en har suksess, kommer det også andre i nærheten til gode
Artikkelside

kringle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kringla

Betydning og bruk

  1. søtt bakverk, ofte formet som en ring eller som to ringer slynget i hverandre
    Eksempel
    • en hjemmelaget kringle med fyll;
    • servere kaffe og kringle
  2. rund skive;
    trinse på skistav
  3. åttetallsformet knop (1
Artikkelside

kjede 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk kede, fra latin catena; beslektet med kjetting

Betydning og bruk

bånd av ledd eller ringer (av metall) som henger sammen;
Eksempel
  • ha et kjede rundt halsen;
  • smøre kjedet før en starter sykkelsesongen
Artikkelside

knep

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘knip’, betydning påvirket av tysk Kniff ‘kunstgrep’; beslektet med knipe (2

Betydning og bruk

  1. lur framgangsmåte;
    Eksempel
    • lære seg knepene;
    • det er et lite knep med å få startet motoren
  2. listig påfunn
    Eksempel
    • vinne fram med list og knep

Faste uttrykk

  • knask eller knep
    utrop brukt på halloween: godteri eller narrestreker
    • barn ringer på dørklokker og gir folk valget: knask eller knep
Artikkelside

knask eller knep

Betydning og bruk

utrop brukt på halloween: godteri eller narrestreker;
Se: knask, knep
Eksempel
  • barn ringer på dørklokker og gir folk valget: knask eller knep
Artikkelside

knask

substantiv intetkjønn

Opphav

av knaske

Betydning og bruk

godter som kan knaskes

Faste uttrykk

  • knask eller knep
    utrop brukt på halloween: godteri eller narrestreker
    • barn ringer på dørklokker og gir folk valget: knask eller knep
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 2 av 4