Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1481 treff

Bokmålsordboka 700 oppslagsord

rettskraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rett (2

Betydning og bruk

det at en rettsavgjørelse har bindende eller endelig virkning som ikke kan omstøtes av vanlige rettsmidler
Artikkelside

rettløs, rettlaus

adjektiv

Opphav

av rett (2

Betydning og bruk

uten rettigheter;
Eksempel
  • slavene var rettløse
Artikkelside

rettsfølelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

følelse for hva som er juridisk eller moralsk rett
Eksempel
  • i samsvar med folks rettsfølelse
Artikkelside

gå rett hjem

Betydning og bruk

slå godt an;
Se: rett
Eksempel
  • musikken gikk rett hjem hos publikum
Artikkelside

rette 2

verb

Opphav

norrønt retta

Betydning og bruk

  1. gjøre rett eller bein;
    strekke ut
    Eksempel
    • rette ut en vei;
    • rette ryggen;
    • rette opp feilene
  2. strekke fram, opp eller ut;
    rekke, peke
    Eksempel
    • rette fram hånden;
    • han rettet en revolver mot henne
  3. vende mot noen eller noe;
    henvende, adressere, mynte på
    Eksempel
    • rette en takk til noen;
    • publikum rettet spørsmål til panelet;
    • rette kritikk mot en;
    • rette øynene mot noe
  4. ordne eller sette på plass
    Eksempel
    • rette på slipset
  5. avhjelpe
    Eksempel
    • rette på et misforhold
  6. fjerne eller påpeke feil og mangler;
    korrigere
    Eksempel
    • rette trykkfeil;
    • læreren rettet stiler;
    • rette på noens uttale
  7. komme seg, bli bra
    Eksempel
    • det retter seg vel

Faste uttrykk

  • rette baker for smed
    la noe gå ut over en uskyldig
  • rette seg etter
    tilpasse seg eller følge
    • rette seg etter loven;
    • rette seg etter skrivereglene
Artikkelside

rett som det var

Betydning og bruk

med ett;
plutselig;
Se: rett
Artikkelside

rettslærd

adjektiv

Betydning og bruk

som har svært god kunnskap om lov og rett
Eksempel
  • rettslærde menn
  • brukt som substantiv
    • de rettslærde
Artikkelside

rettskaffen

adjektiv

Opphav

etter tysk egentlig ‘skapt på rette måte’

Betydning og bruk

som følger eller legger vekt på å gjøre det som er rett;
hederlig, redelig
Eksempel
  • en rettskaffen mann
Artikkelside

rettsvitne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

person som skal være til stede i et rettsmøte (i straffesaker og ulike sivile saker), og som skal etterse at rettsforhandlingene er i samsvar med lov og rett og blir korrekt referert i rettsboka
Artikkelside

retterting

substantiv intetkjønn

Opphav

av norrønt réttari ‘rettsstyrer, opprettholder av lov og rett’ og ting (2

Betydning og bruk

på 1500- og 1600-tallet: rettsmøte eller domstol der kongen og riksrådet dømte;
Artikkelside

Nynorskordboka 781 oppslagsord

rettslærd

adjektiv

Tyding og bruk

som har svært god kunnskap om lov og rett
Døme
  • rettslærde menn
  • brukt som substantiv:
    • dei rettslærde
Artikkelside

rettskaffen

adjektiv

Opphav

etter tysk eigenleg ‘skapt på rette måten’

Tyding og bruk

som følgjer eller legg vinn på å gjere det som er rett;
ærleg, heiderleg, rakrygga, bra
Døme
  • ein rettskaffen mann
Artikkelside

rettside

substantiv hokjønn

Opphav

av rett (3

Tyding og bruk

  1. side som skal vende ut;
    motsett vrangside
  2. positiv side av ei grense
    Døme
    • bu på rettsida av byen
  3. side av planke som vender inn mot mergen i treet
Artikkelside

rettsheimel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

rettholt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av rett (3 og holt (1

Tyding og bruk

lang, rett fjøl eller list av tre eller metall, brukt av handverkar til å gjere mur, vegg eller liknande bein eller plan
Artikkelside

retthendt

adjektiv

Opphav

av rett (3

Tyding og bruk

Artikkelside

rettferdig

adjektiv

Opphav

norrønt réttferðugr; etter lågtysk ‘som fyller rettskrava’

Tyding og bruk

  1. i samsvar med lov eller moral;
    som held strengt på det som er rett;
    rettvis
    Døme
    • ei rettferdig avgjerd;
    • ein rettferdig dommar;
    • rettferdig konkurranse
  2. som blir sett på som korrekt eller fortent;
    rettkomen, rimeleg
    Døme
    • rettferdig fordeling av goda;
    • rettferdig harme
  3. i religiøst mål: som oppfyller Guds bodord;
    Døme
    • det finst ikkje éin som er rettferdig
Artikkelside

rettshistorie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

del av historiefaget med rett og lovgjeving som emne
Artikkelside

rettskunnig

adjektiv

Tyding og bruk

som har svært god kunnskap om lov og rett;
Artikkelside

returrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett til å returnere ei motteken vare innan ein viss frist
Artikkelside
Side 2 av 79