Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
49 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

innelåst

adjektiv

Opphav

av inne og låse

Betydning og bruk

som er låst inne
Eksempel
  • være innelåst i leiligheten
Artikkelside

innlåsing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å låse inn
Eksempel
  • innlåsing av innsatte på cellene
Artikkelside

innlåst

adjektiv

Opphav

jamfør låse

Betydning og bruk

som er låst inn
Eksempel
  • innlåste verdisaker
Artikkelside

til

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

  1. om bestemmelsessted eller mål:
    Eksempel
    • dra fra sted til sted;
    • følge noen til døra;
    • gå til tannlegen;
    • sette seg til pianoet;
    • sette barn til verden;
    • er den virkelig til meg?
    • stille til disposisjon;
    • bli til noe (stort);
    • skride til verket;
    • være kalt til misjonær;
    • gjøre seg til narr;
    • lese til artium;
    • sette noen til å gjøre noe;
    • stå til regnskap;
    • ha tillit til, sette sin lit til noe(n);
    • ha kjennskap til de nye planene;
    • tiltykning til regn
  2. om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
    Eksempel
    • snu ryggen til noen;
    • gripe, ta til flaska – begynne å drikke;
    • utsikt til sjøen;
    • ansikt til ansikt;
    • nikke, smile til noen;
    • være villig til forlik;
    • se tegn til bedring
    • som adverb:
      • strømme til;
      • slippe til;
      • friskne til
  3. om grense for noe:
    Eksempel
    • tomta strekker seg ned til vannkanten;
    • stå i vann til knes;
    • en sum avgrenset oppover til kr 70 000;
    • frisk bris til liten kuling;
    • til døden skiller oss at;
    • drive til vanvidd;
    • verden står ikke til påske – uttrykk for forbauselse;
    • fra dag til dag;
    • et hus til 3 millioner
  4. om formål:
    Eksempel
    • utnytte situasjonen til egen fordel;
    • få en bok til gjennomsyn;
    • komme til hjelp;
    • redskap til å grave med;
    • ringe inn til skoletimen;
    • ha til hensikt;
    • råde en til å ta toget;
    • duge til noe;
    • kle seg til fest;
    • blott til lyst;
    • ha grunn til å gråte;
    • hjelpe til;
    • skitne (seg) til;
    • det må til – det er nødvendig
  5. om evne, mulighet:
    Eksempel
    • ha mot til å si ifra;
    • være i stand til å sykle;
    • en dør er til å låse
  6. om forbindelse, tilhørighet:
    Eksempel
    • høre til;
    • knytte seg til, være bundet til noen;
    • en dram til maten;
    • det ligger til slekta;
    • Fru Inger til Østeraad av Ibsen;
    • jeg har ikke sett noe til henne;
    • et troll til kjerring;
    • hunden til naboen
  7. om tidspunkt:
    Eksempel
    • alt til sin tid;
    • til samme tid;
    • nå til dags;
    • fra 1940 til 1945;
    • til og med – se med (2
  8. i faste uttrykk med styring i genitiv:
    Eksempel
    • til lands og til vanns;
    • gå til alters;
    • gjøre alle til lags;
    • ha noe til låns;
    • være til salgs;
    • ha til gode;
    • komme til rette
  9. i uttrykk som
    Eksempel
    • jeg er den siste til å bebreide deg;
    • du skulle holde deg for god til å lyve;
    • dyret er for stort til å være en grevling
    • som adverb:
      • en gang til;
      • hvordan står det til? – hvordan har du (De) det?
      • være glad til – være fornøyd uansett utfall

Faste uttrykk

  • gi seg til kjenne
    opplyse om hvem (hvor) en er
  • slå til
    godta et tilbud; vise seg å være riktig
  • til køys
    (gå) til sengs
  • vise til
    peke på, oppgi (som kilde eller lignende)
  • være til
    finnes, eksistere
Artikkelside

håndjern, handjern

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

to stålbøyler med kort kjetting mellom til å feste rundt håndleddene på arrestanter eller urolige personer og på den måten låse hendene deres
Artikkelside

unødvendig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke trengs, ikke er nødvendig
Eksempel
  • unødvendige tiltak;
  • det er unødvendig å låse døra
Artikkelside

sementere

verb

Betydning og bruk

  1. belegge, dekke, feste med sement, lage av sement
  2. i overført betydning: låse fast
    Eksempel
    • sementere utviklingen
Artikkelside

forsegle

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og segl (1

Betydning og bruk

  1. lukke med segl (1
    Eksempel
    • brevet var forseglet
  2. Eksempel
    • forsegle et dokument
  3. dekke slik at innholdet ikke kommer ut
    Eksempel
    • forsegle en melkekartong;
    • forsegle en krukke
  4. stenge for adgang;
    Eksempel
    • politiet forseglet døra til huset
  5. i overført betydning: fullbyrde, validere gjennom en gest
    Eksempel
    • forsegle en avtale med et håndtrykk;
    • forsegle sin kjærlighet med et kyss
Artikkelside

fiksere

verb

Opphav

fra latin ‘feste’

Betydning og bruk

  1. gi fast og varig form som ikke endrer seg over tid eller ved ytre påvirkning
    Eksempel
    • pudderet fikserer kremen;
    • fiksere cellecev for senere mikroskopiske undersøkelser
  2. behandle fotografisk film kjemisk slik at den tåler lys
  3. behandle overflaten til et maleri eller lignende med fiksativ;
    feste med fiksativ
  4. slå fast;
    Eksempel
    • fiksere en pris
  5. konsentrere (sterkt) om;
    låse fast;
    Eksempel
    • være fiksert på en detalj;
    • hun fikserte blikket på ham
Artikkelside

avlåse

verb

Betydning og bruk

mest brukt i passiv: stenge ved å låse (1) av
Eksempel
  • bilen ble avlåst på stedet
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

nøkkel, nykel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk nykill; norrønt lykill, jamfør lykel

Tyding og bruk

  1. reiskap til å låse opp eller att ein lås med;
    Døme
    • setje nøkkelen i døra og vri han om;
    • klirre med nøklane
  2. reiskap til å dreie, trekkje opp eller justere noko med
  3. i overført tyding: noko som gjev tilgjenge til noko
    Døme
    • god utdanning er nøkkelen til suksess i yrkeslivet
  4. i overført tyding: noko som gjev forklaring eller løysing på noko gåtefullt eller innvikla
    Døme
    • vitskapen kan gje oss nøkkelen til denne gåta;
    • nøkkelen til ein kode;
    • fordele ministerpostane etter ein nøkkel;
    • bestemme planter med ein nøkkel
  5. brukt som førsteledd i samansetningar: noko eller nokon som har ein viktig posisjon eller ei sentral rolle
  6. i musikk: teikn først på eit linjesystem som viser ein viss tone, og som gjev kvar note ei særskild tonehøgd
  7. rettleiing for arkivsystem
Artikkelside

innelåst

adjektiv

Opphav

av inne og låse

Tyding og bruk

som er låst inne
Døme
  • dei er innelåste i kjellaren
Artikkelside

innlåsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å låse inn
Døme
  • innlåsing av innsette på cellene
Artikkelside

innlåst

adjektiv

Opphav

jamfør låse

Tyding og bruk

som er låst inn
Døme
  • dei innlåste verdisakene
Artikkelside

stengje, stenge 2

stengja, stenga

verb

Opphav

norrønt stengja; av stong

Tyding og bruk

  1. late att (og låse);
    Døme
    • stenge døra;
    • kafeen stenger kl. 20;
    • krigsskip stengde fjordmunningen;
    • stenge av eit område;
    • stenge for utsynet;
    • stenge inne, ute
  2. fange fisk i steng
    Døme
    • stenge 70 hl sild

Faste uttrykk

  • stenge av
    skru av (straumen, vatnet)
Artikkelside

fryse fast

Tyding og bruk

låse seg fast, ikkje vere til å endre; jamfør fastfrosen;
Sjå: fryse
Døme
  • hjula fraus fast i bakken;
  • skriket fraus fast i halsen
Artikkelside

hjullås

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. innretning til å låse hjul med for å hindre køyretøyet i å køyre
    Døme
    • hjullås gjer det mogleg å halde køyretøy fysisk tilbake
  2. om eldre forhold: låsmekanisme på handskytevåpen der avtrekket løyser ut ei fjør som set eit rifla hjul eller ei trinse i rørsle som så roterer mot eit svovelkisstykke i hanen slik at friksjonen fører til gneistar som tenner fengkrutet
Artikkelside

handjern, handjarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

to stålbøylar med stutt lekkje mellom til å ha rundt handledda på arrestantar eller urolege personar og såleis låse hendene på dei
Artikkelside

fryse 2

frysa

verb

Opphav

norrønt frjósa

Tyding og bruk

  1. bli til is, bli dekt av is, stivne av frost;
    bli frostskadd, lage tele
    Døme
    • vatnet fraus til is;
    • elva har frose att;
    • vassrøyra kan fryse sund
  2. få til å fryse (2, 1);
    kjøle ned noko til temperatur under frysepunktet til konservering;
    Døme
    • fryse ned fisken
  3. i overført tyding: stoppe noko, halde i ei uendra stode;
    leggje på is
    Døme
    • fryse fast prisane;
    • fryse kapitalen;
    • fryse avtala inntil vidare
  4. bli plaga av kulde, vere frosen (2)
    Døme
    • fryse på føtene;
    • hutre og fryse;
    • fryse seg i hel;
    • fryse fingrane blå
  5. i overført tyding: skjelve som av kulde, grøsse
    Døme
    • eg frys når eg tenkjer på det

Faste uttrykk

  • fryse biletet
    om film: stogge, setje på pause
    • fryse biletet og analysere omgjevnadene
  • fryse fast
    låse seg fast, ikkje vere til å endre; jamfør fastfrosen
    • hjula fraus fast i bakken;
    • skriket fraus fast i halsen
  • fryse inne
    verte omringa av is, særleg om båt
  • fryse på
    gå mot frost (ute);
    bli tele eller rim (på bakken)
  • fryse til
    • bli heilt dekt med is eller bli stiv som is
      • vatnet fraus til
    • i overført tyding: bli heilt urørleg
      • han fraus til da dei ropte på han
  • fryse ut
    vere kjølig og avvisande mot nokon
    • dei fraus henne fullstendig ut
  • når helvete frys til is
    aldri eller med svært lite sannsyn
    • dei reiser nok ikkje heim før helvete frys til is
Artikkelside

forsegle

forsegla

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og segl (1

Tyding og bruk

  1. stengje med segl (1, 1)
    Døme
    • forsegle ein konvolutt
  2. Døme
    • forsegle eit dokument
  3. dekkje slik at innhaldet ikkje kjem ut
    Døme
    • forsegle ei krukke;
    • flaska var forsegla
  4. stengje for tilgang;
    Døme
    • politiet forsegla døra til huset
  5. i overført tyding: fullbyrde, validere gjennom ein gest
    Døme
    • forsegle ei avtale med eit handtrykk;
    • forsegle kjærleik med eit kyss
Artikkelside
Side 2 av 3