Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
105 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

helle til/mot

Betydning og bruk

utvikle seg i retning mot;
ha en tendens mot;
bevege seg i retning av å foretrekke noe;
Se: helle
Eksempel
  • det heller mot seier til det blå laget;
  • jeg heller til den oppfatning at alternativ 1 er best
Artikkelside

helling 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er på hellingen med den gamle nå;
    • sommeren er på hellingen
  2. skrånende flate
    Eksempel
    • frodige, sørvendte hellinger
Artikkelside

helleristning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter svensk hällristning; av helle (1 og riste (2

Betydning og bruk

figur eller tegn som i forhistorisk tid ble hogd eller skåret inn på bergflate eller steinblokk
Artikkelside

helle 2

verb

Opphav

norrønt hella, av hallr ‘skrå, hellende’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • helle bensin på tanken;
    • helle ut innholdet på flaska;
    • helle i seg flere flasker øl
  2. Eksempel
    • terrenget heller mot sjøen;
    • veggen heller utover
  3. Eksempel
    • helle seg bakover;
    • helle på hodet
  4. gå mot slutten
    Eksempel
    • sommeren heller;
    • dagen heller mot kveld

Faste uttrykk

  • helle bensin på bålet
    kraftig forsterke noe
    • han heller bensin på bålet når han uttaler seg slik om konflikten
  • helle til/mot
    utvikle seg i retning mot;
    ha en tendens mot;
    bevege seg i retning av å foretrekke noe
    • det heller mot seier til det blå laget;
    • jeg heller til den oppfatning at alternativ 1 er best
Artikkelside

helle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hella, av hallr ‘stein’

Betydning og bruk

  1. flat, tynn skive av naturstein eller kunstig materiale
    Eksempel
    • legge heller foran inngangen;
    • støpte heller
  2. jernplate til å steke på;
    Eksempel
    • steke lefser på helle
  3. fast lag eller flate (for eksempel av hard jord eller is);
  4. flat liten grunne (1 av berg i sjø eller vann;
    flatt berg ved sjøen
Artikkelside

hellekake

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tynn (potet)kake som blir stekt på helle (1, 2)
Artikkelside

helle bensin på bålet

Betydning og bruk

kraftig forsterke noe;
Se: helle
Eksempel
  • han heller bensin på bålet når han uttaler seg slik om konflikten
Artikkelside

hellegang

substantiv hankjønn

Opphav

av helle (1

Betydning og bruk

hellelagt vei
Eksempel
  • anlegge en smal hellegang rundt hytta
Artikkelside

helning, helling 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å helle (2, 2) eller skråne;
    Eksempel
    • en helning på 15°;
    • kurven har for liten helning innover
  2. i overført betydning: dragning, hang
    Eksempel
    • han viste tidlig en helning mot nazismen
Artikkelside

hell 2

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt hallr ‘skrå, hellende’

Betydning og bruk

  1. det å skråne eller helle (2, 2)
    Eksempel
    • stå på hell
  2. skrånende flate;
    Eksempel
    • kuene gikk borte i hellet

Faste uttrykk

  • være på hell
    gå mot slutten
    • blomstringen er på hell nå
Artikkelside

Nynorskordboka 42 oppslagsord

hellekake

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tynn (potet)kake som blir steikt på helle (1, 2)
Artikkelside

hellegang

substantiv hankjønn

Opphav

av helle (1

Tyding og bruk

hellelagd veg
Døme
  • gå opp hellegangen til huset
Artikkelside

helle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hella av hallr ‘stein’

Tyding og bruk

  1. flat, tynn skive av naturstein eller kunstig materiale
    Døme
    • setje seg på hella framfor døra;
    • leggje heller på gangstien;
    • støypte heller
  2. jernplate til å steikje på;
    Døme
    • steikje lefser på helle
  3. fast lag eller flate (til dømes av hard jord eller is);
  4. flat lita grunne (1 av berg i sjø eller vatn;
    flatt berg ved sjøen
Artikkelside

malurt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt malurt av mǫlr ‘møll’, opphavleg ‘urt mot møll’

Tyding og bruk

plante i korgplantefamilien med sterk lukt og bitter smak;
Artemisia absinthium

Faste uttrykk

  • helle malurt i begeret
    øydeleggje gleda for nokon
Artikkelside

kvelve 2

kvelva

verb

Opphav

norrønt hvelfa; av kvelve (1

Tyding og bruk

  1. lage eller danne kvelv
    Døme
    • himmelen kvelver seg over jorda
  2. kantre noko så botnen kjem opp;
    velte, vende
    Døme
    • kvelve bytta over noko;
    • dei kvelvde båten
  3. helle ut
    Døme
    • kvelve alt ut av bytta
Artikkelside

infus

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin infusum, av infundere ‘helle i’

Tyding og bruk

uttrekk (1) av plantedelar, nytta som legemiddel
Artikkelside

kanne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kanna

Tyding og bruk

  1. behaldar med tut, hank og lok til å skjenkje av eller helle frå
  2. eldre mål for væske: to pottar
    Døme
    • ei kanne = 1,93 l;
    • be om ei kanne øl
Artikkelside

innpå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. inn på
    Døme
    • leggje meir innpå peisen;
    • få eit rusk innpå auget;
    • dra ein tur innpå setra
    • brukt som adverb
      • opne grinda og sleppe kyra innpå
  2. inne på
    Døme
    • han er innpå fjellet;
    • liggje innpå åsen;
    • ho var innpå mangt i foredraget sitt
    • brukt som adverb
      • vere innpå med fingrane;
      • han åtte tømmerskog og dreiv stordrift innpå der
  3. opp til, inntil, like ved, nær
    Døme
    • det kan vere innpå 100 år sidan;
    • leve tett innpå kvarandre;
    • dei kom for nær innpå han;
    • sleppe nokon innpå seg
    • brukt som adverb
      • skogen et seg stendig innpå;
      • kome så nær innpå som mogleg

Faste uttrykk

  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • gå innpå nokon
    om sak, hending eller liknande: gjere nokon lei og nedtrykt
    • kritikken gjekk innpå han
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • helle innpå
    drikke, særleg alkohol, i store mengder
  • hive innpå
    ete eller drikke fort og mykje
  • kome innpå nokon
    bli godt kjend med
    • det var vanskeleg å kome innpå henne
  • leggje innpå
    ete mykje
  • snakke innpå om
    ymte om, nemne;
    snakke frampå om
  • ta innpå
    gjere avstand mindre;
    nærme seg
    • konkurrentane tok innpå
Artikkelside

infusjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av infundere ‘helle i’

Tyding og bruk

innføring av væske direkte i blodomløpet gjennom ein kanyle som blir sett i ei vene
Artikkelside

infusorie

substantiv hankjønn

Opphav

av nylatin infusorium; av latin infusus, av infundere ‘helle i’

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 2 av 7