Nynorskordboka
malurt
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei malurt | malurta | malurter | malurtene |
Opphav
norrønt malurt av mǫlr ‘møll’, opphavleg ‘urt mot møll’Tyding og bruk
plante i korgplantefamilien med sterk lukt og bitter smak;
Artemisia absinthium
Faste uttrykk
- helle malurt i begeretøydeleggje gleda for nokon