Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
79 treff
Bokmålsordboka
27
oppslagsord
knas
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
grei, kjekk, morsom
Eksempel
ridning er
knas
Artikkelside
kar
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
karl
;
jamfør
kall
(
1
I)
Betydning og bruk
mann eller eldre unggut
;
fyr
(
1
I)
;
mannfolk
Eksempel
en røslig
kar
;
en liten
kar
;
han er en grei kar
;
karer
og kvinnfolk
som etterledd i ord som
arbeidskar
ungkar
rik, velstående mann
;
kakse
(1)
som etterledd i ord som
storkar
handlekraftig, sterk og dyktig mann
Eksempel
det var noe til
kar
;
det er jammen litt av en kar hun har fått
Faste uttrykk
det koster å være kar
det er dyrt å flotte seg
full kar
godt skikket mann
han er snart full kar igjen etter å ha vært syk
være kar for/om/til
være i stand til
;
greie, makte
han kjempet det han var kar for
;
han tok i alt han var kar om
;
han ropte det han var kar til
Artikkelside
endefram
,
endefrem
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er naturlig og åpenhjertig
;
liketil
(2)
,
direkte
(3)
Eksempel
han er enkel og
endefram
;
barn er ofte mer
endeframme
enn voksne
lett å skjønne eller gjøre
;
enkel
(4)
, grei
Eksempel
endeframt
arbeid
;
et nøkternt og endeframt språk
Artikkelside
greyhound
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
greiˊhaond
Opphav
av
engelsk
grey-
,
trolig
fra
gammelengelsk
;
jamfør
norrønt
greyhundr
‘tispe’
Betydning og bruk
elegant og muskuløs hund som brukes i veddeløp
Artikkelside
grein
1
I
substantiv
ubøyelig
Opphav
norrønt
grein
;
av
grei
Betydning og bruk
greie, skikk, fasong
Eksempel
få
grein
på noe
;
det er ingen
grein
på det
Artikkelside
grei
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
greiðr
Betydning og bruk
enkel, klar, lettfattelig
Eksempel
en
grei
sak
;
få en
grei
forklaring
;
få et
greit
svar
;
han er
grei
å forstå
brukt som adverb
han svarte greit på alle spørsmålene
om person:
omgjengelig
,
real
(
4
IV
, 2)
Eksempel
greie
folk
;
en
grei
fyr
;
hun er ikke så
grei
å ha med å gjøre
om tilstand: i orden,
problemfri
Eksempel
det er
greit
!
det er ikke alltid så
greit
praktisk
(3)
Eksempel
en
grei
ordning
;
det hadde vært
greit
å vite det
;
det var
greit
om du kom
brukt som adverb: enkelt, tilfredsstillende
Eksempel
nettsidene fungerer greit
;
jeg kommer greit forbi deg
Artikkelside
gray
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
grei
Opphav
etter
navnet
til den britiske fysikeren og stråleforskeren
L.H. Gray
, 1905–1965
Betydning og bruk
enhet for absorbert stråledose
;
symbol
Gy
Eksempel
1
gray
= 1 joule/kilogram
Artikkelside
greie
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
greiða
;
av
grei
og
beslektet
med
re
(
2
II)
Betydning og bruk
få i orden
;
ordne
(1)
Eksempel
greie
garn
;
greie
med noe
være i stand til
;
klare, mestre, orke
Eksempel
jeg
greier
det ikke
;
jeg
greier
ikke mer mat
;
greie
eksamen
gjøre opp
;
betale
Eksempel
greie
avdragene sine
sele
(
2
II)
Eksempel
greie
på hesten
Faste uttrykk
greie opp i
ordne opp i
;
takle, løse
de må selv greie opp i konfliktene
greie seg
være nok
takk, det greier seg
;
vi sender blomster og konfekt, det får greie seg
klare seg
greie seg godt
;
de greier seg selv
;
hun ville greid seg uten deg
;
legen har håp om at han vil greie seg
greie ut om
legge ut om
;
forklare
greie ut om kostnadene
Artikkelside
gem
2
II
,
game
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
geim
;
gem
Opphav
av
engelsk
game
;
samme opprinnelse som
game
(
1
I)
Betydning og bruk
grei, sporty
Eksempel
vær litt
gem
, da!
lysten, opplagt
Eksempel
være gem for noe
Artikkelside
sporty
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
spårti
Opphav
engelsk
Betydning og bruk
real
(
4
IV
, 2)
,
grei
Eksempel
en
sporty
opptreden
;
det var
sporty
gjort
;
han tok det
sporty
som driver sport og friluftsliv
Eksempel
en
sporty
jente
sportsmessig,
elegant
en
sporty
drakt, genser
Artikkelside
Nynorskordboka
52
oppslagsord
ålreit
,
all right
adjektiv
Vis bøying
Uttale
åˊlreit
;
ål raiˊt
Opphav
frå
engelsk
‘heilt rett’
Tyding og bruk
heilt i orden
;
heilt frisk
Døme
vere ålreit igjen
om person: grei, påliteleg
ein ålreit fyr
brukt som
adverb
:
Døme
ålreit, kom igjen!
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 8)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
endefram
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
ende
(
3
III)
og
fram
Tyding og bruk
som er naturleg og openhjarta
;
likefram
(2)
,
open
(7)
Døme
barn er meir endeframme enn vaksne
brukt som adverb
tale endeframt
lett å skjøne
eller
gjere
;
enkel
(4)
,
grei
(1)
Døme
endeframt arbeid
;
ei endefram forklaring
Artikkelside
liketil
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
enkel, grei
Døme
det er ikkje så liketil å finne fram i ein ukjend by
naturleg, likefram
Døme
ho var enkel og liketil
brukt som
adverb
: endatil, likefram, rett og slett
Døme
han har liketil gløymt korleis det gjekk til
Artikkelside
lagleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lagligr
;
av
lag
Tyding og bruk
høveleg, passeleg, tenleg
Døme
finne ein
lagleg
stad å stoppe på
;
håpe på godt og lagleg vêr
brukt som
adverb
ein
lagleg
stor kjepp
omgjengeleg, grei
Døme
ein god og
lagleg
granne
Faste uttrykk
stå lagleg til for hogg
stå høveleg til for åtak eller kritikk
Artikkelside
lagom
,
lugom
adjektiv
Vis bøying
Opphav
opphavleg
dativ
av
lag
Tyding og bruk
høveleg (til sin bruk)
;
lagleg, tenleg
Døme
ein
lagom
reiskap
;
lagomt
vêr
;
så grasfrø når jorda er
lagom
brukt som
adverb
tomta ligg
lagomt
til
velbygd
(1)
,
nett
(
2
II
, 1)
Døme
ein
lagom
hest
grei
(2)
,
real
(
4
IV
, 2)
Døme
eit
lagomt
kvinnfolk
Artikkelside
kameratsleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som pregar forholdet mellom kameratar
;
fortruleg, grei, liketil
Døme
kameratsleg
samvære
Artikkelside
kjekk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
,
frå
tysk
keck
;
samanheng med
kvikk
Tyding og bruk
grei, snill, real
Døme
ein kjekk kar
;
kjekke folk
om aktivitet, situasjon
eller liknande
: hyggjeleg, triveleg
Døme
ei kjekk oppleving
;
ha det kjekt
;
det er kjekt å gå tur i skogen
tiltalande, attraktiv
Døme
han var flink, kjekk og rik
frisk
(
2
II
, 4)
Døme
ho kjende seg ikkje heilt kjekk
nyttig, praktisk
Døme
ein liten og kjekk bil
modig, djerv, freidig
Døme
gjere seg kjekk
Artikkelside
knupp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
knopp
Tyding og bruk
hjelpsam og grei person
Døme
du er ein knupp!
knopp
(2)
Artikkelside
greiskoren
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har klare drag
eller
linjer
Døme
ei greiskoren skildring
reinhårig
,
real
(
4
IV
, 2)
,
grei
(2)
Døme
ein greiskoren kollega
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100