Bokmålsordboka
endefram, endefrem
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| endefram | endeframt | endeframme | endeframme |
| endefrem | endefremendefremt | endefremme | endefremme |
Betydning og bruk
- som er naturlig og åpenhjertig;
Eksempel
- han er enkel og endefram;
- barn er ofte mer endeframme enn voksne
- lett å skjønne eller gjøre;enkel (4), grei
Eksempel
- endeframt arbeid;
- et nøkternt og endeframt språk