Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
322 treff
Bokmålsordboka
144
oppslagsord
preservere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
pre-
og
servare
‘beskytte’
Betydning og bruk
beskytte (matvarer) mot forråtnelse
;
ta vare på
Eksempel
saltet gjorde det mulig å preservere fisken
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
allr
Betydning og bruk
hel, uten unntak
;
i fullt omfang
Eksempel
bruke
all
fritiden sin på idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldrene
;
det er tydelig for
all
verden
;
spise opp
all
maten
;
i
all
framtid
;
i all evighet
;
all slags folk
;
han forstod ikke alt de sa
;
hun har vært konservativ all sin tid
;
i alle fall
i (altfor) stor mengde
Eksempel
være lei av alt bråket
;
hvorfor alt dette oppstyret?
la oss slippe all denne sytinga
størst mulig, største
Eksempel
med
all
mulig velvilje
;
i
all
hast
;
det er
all
grunn til bekymring
hva som helst
;
enhver form for
Eksempel
all mat er ikke like god
;
alle ting fikk større betydning
;
alt håp er ute
;
det går over all forstand
hver eneste
;
hver og en
Eksempel
ikke
alle
dager er like
;
alle
mann på dekk!
slik har det vært gjort i alle år
;
det er på
alle
måter et godt tilbud
;
se en sak fra alle sider
brukt som substantiv:
alle
og enhver
;
alles
øyne hvilte på henne
;
alle må registrere seg
brukt som substantiv i
nøytrum
entall
:
allting
(
2
II)
;
det hele
;
det eneste
Eksempel
alt er ikke sagt i denne saken
;
alt var bedre før
;
ikke for alt i verden!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det rareste av alt
;
være med på alt som er gøy
;
musikken betyr alt for ham
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
brukt foran relativsetning: så mye som
Eksempel
vi sprang alt det vi orket
;
de gjorde alt de kunne
Faste uttrykk
all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra
all sin dag
all sin tid
;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
all ting
det hele
;
alt mulig
;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting ble bedre etterpå
;
da kan all ting skje
alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp
;
kjære alle sammen!
alle var der
bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
alt etter
i samsvar med
;
avhengig av
alt etter forholdene
;
det er alt etter som en tar det
alt i alt
i det store og hele
;
til sammen
alt i alt kan vi være godt fornøyd
;
alt i alt var det en fortjent seier
alt mellom himmel og jord
alt mulig
alt sammen
det hele
;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
feie all tvil til side
overbevise alle
framfor alt
mer enn noe annet
;
først og fremst
i all enkelhet
på en enkel måte
;
uten noe ekstra
i all korthet
helt kort (sagt)
planen går i all
korthet
ut på følgende:…
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i alt
til sammen
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kommer til alt
etter at alt er sagt og gjort
over all forventning
svært bra
over alle hauger
langt borte
;
langt av sted
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadet
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
én for alle og alle for én
slik at hver enkelt har fullt ansvar
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle
;
betale én gang for alle
Artikkelside
nying
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hnúðr
‘stokk’
Betydning og bruk
bål av store stokker lagt over hverandre
;
stokkild
Eksempel
de gjorde opp en nying foran gapahuken
Artikkelside
til ingen nytte
Betydning og bruk
forgjeves
;
Se:
nytte
Eksempel
jeg gjorde alt dette arbeidet til ingen nytte
Artikkelside
nytte
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
nyt
,
lavtysk
nutte
;
beslektet
med
nyte
Betydning og bruk
fordel
(2)
,
gagn
Eksempel
de har stor nytte av disse ordningene
hjelp
(1)
,
støtte
(
1
I
, 3)
Eksempel
være til
nytte
for noen
;
du vet aldri når noe kan komme til
nytte
Faste uttrykk
dra nytte av
bruke til nytte for seg
gjøre nytte for seg
være til hjelp
gjøre samme nytten
være like god
;
komme ut på ett
til ingen nytte
forgjeves
jeg gjorde alt dette arbeidet til ingen nytte
Artikkelside
pasje
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
page
;
fra
gresk
paidion
‘gutt, tjener’
Betydning og bruk
i middelalderen: ung mann som gjorde tjeneste hos en fyrste
Artikkelside
mukke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
mucken
‘snakke med halvåpen munn’
;
jamfør
mule
(
1
I)
Betydning og bruk
gjøre innvendinger
;
kny
(
2
II)
, protestere
;
mumle misfornøyd
Eksempel
ta imot ordrer uten å
mukke
;
hun gjorde alt hun ble bedt om, uten å
mukke
Artikkelside
motløs
,
motlaus
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
mot
(
1
I)
Betydning og bruk
som mangler mot
;
mismodig, oppgitt
Eksempel
en kan bli
motløs
av mindre
;
det gjorde meg
motløs
Artikkelside
hvorfor
adverb
Betydning og bruk
av hvilken årsak
Eksempel
hvorfor gjorde du det?
innleder en leddsetning
Eksempel
han spør hvorfor hun gjorde det
;
jeg spurte hvorfor han ikke kom
Artikkelside
gjøre opptak til
Betydning og bruk
ta initivativet til
;
Se:
opptak
Eksempel
han gjorde opptak til å stifte en ny forening
Artikkelside
Nynorskordboka
178
oppslagsord
pen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med fin og tiltalande utsjånad
;
velstelt
Døme
den penaste guten i klassa
;
ho vaks seg pen og tiltrekkjande
;
ta på seg ei pen jakke
;
vere rein og pen
;
den pene hagen
om vêr: med opplett, lite vind og lite skyer
Døme
vente på pent vêr
aktverdig, respektabel
;
skikkeleg
(1)
Døme
bu i eit pent strøk
brukt som
adverb
:
te seg pent
rosande, venleg
Døme
få pen omtale
;
ein pen tanke
brukt som
adverb
:
snakke pent om nokon
varsam
;
roleg og kontrollert
Døme
pen køyring i rushtrafikken
brukt som
adverb
:
køyre pent
;
dei tok tapet pent
rikeleg
;
tilfredsstillande
;
bra, god
Døme
ei pen forteneste
;
ta ein pen eksamen
brukt som
adverb
: utan vilkår
Døme
ho vart pent nøydd til å gå
brukt som forsterkande
adverb
: særs, svært
Døme
dei gjorde pent lite for å stanse krigen
Artikkelside
nybyrjarfeil
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
feil som skjer på grunn av manglande erfaring eller kunnskap innan eit nytt felt
;
elementær eller grunnleggjande feil
;
nybegynnarfeil
Døme
nokre nybyrjarfeil må vi rekne med når vi prøver nye ting
;
ein nybyrjarfeil gjorde at dei tapte kampen
Artikkelside
nytte
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
nyt
, og
lågtysk
nutte
;
samanheng
med
nyte
Tyding og bruk
føremon
(2)
,
gagn
Døme
han har stor nytte av utdanninga si
;
eg kan gjere nytte av desse boksane
hjelp
(1)
, teneste
Døme
kan eg vere til nytte for deg?
ein veit aldri om den kjem til nytte
Faste uttrykk
dra nytte av
bruke til nytte for seg
gjere nytte for seg
vere til hjelp
gjere same nytta
vere like god
;
kome ut på eitt
til inga nytte
fåfengd
(
1
I
, 1)
ho gjorde alt arbeidet til inga nytte
Artikkelside
til inga nytte
Tyding og bruk
fåfengd
(
1
I
, 1)
;
Sjå:
nytte
Døme
ho gjorde alt arbeidet til inga nytte
Artikkelside
parodiering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
parodiere
Døme
parodieringa av bergensarar gjorde stor lykke
Artikkelside
pasje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
page
;
frå
gresk
paidion
‘gut, tenar’
Tyding og bruk
i mellomalderen: ung mann som gjorde teneste hos ein fyrste
Artikkelside
anemisk
adjektiv
Vis bøying
Uttale
aneˊmisk
Tyding og bruk
som lider av
anemi
;
blodfattig
Døme
fisken vart smitta av eit virus som gjorde han anemisk
i
overført tyding
: utan liv og kraft
;
bleik
Døme
ein anemisk tekst
;
eit anemisk kostymedrama
;
sjå anemisk ut
Artikkelside
motlaus
,
modlaus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mot
(
1
I)
Tyding og bruk
som manglar mot
;
motfallen, nedslått
Døme
ein kan bli
motlaus
av mindre
;
det gjorde meg
motlaus
Artikkelside
kvifor
,
korfor
adverb
Opphav
jamfør
norrønt
fyrir hví, hvar fyrir
;
jamfør
kvi
(
1
I)
Tyding og bruk
av kva grunn eller årsak
Døme
kvifor gjorde du det?
innleier ei leddsetning
Døme
eg spør kvifor ho gjorde det
;
han lurte på kvifor dei ikkje kom
Artikkelside
opptak
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å ta opp nokon til eit studium, ei foreining eller anna
;
opptaking
(1)
Døme
opptaket av studentar ved eit universitet
det å ta opp i seg
Døme
opptaket av næringsstoff i planter
det å ta på seg noko, til dømes lån
Døme
opptak av lån til investeringar
innspeling eller registrering av lyd, bilete
og liknande
Døme
opptaket av ein film
;
opptak frå ein konsert
som etterledd i ord som
filmopptak
lydbandopptak
Faste uttrykk
gjere opptak til
ta initiativet til
gjere opptak til eit samarbeid
;
dei gjorde opptaket til nye verksemder
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 18
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100