Avansert søk

80 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

norsk rødt fe

Betydning og bruk

dominerende storferase i Norge;
forkortet NRF;
Se: fe

folk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt folk

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som hører sammen i slekt, historie eller kultur;
    Eksempel
    • det norske folk;
    • folket vårt;
    • være ett folk;
    • alle folk på jorda;
    • et europeisk folk;
    • folket i nord;
    • samiske folk
  2. særlig i ubestemt flertall: menneske (2)
    Eksempel
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • be folk på middag;
    • det var mange folk på bussen;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kommer folk;
    • her bor det folk;
    • det er folk i huset
  3. i bestemt form entall: borgerne i et land, en by eller en bygd;
    Eksempel
    • herskerne og folket;
    • være valgt til å tjene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • folkets røst;
    • ha tillit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelige personer uten særlig makt eller rikdom;
    Eksempel
    • vanlige folk;
    • en mann av folket;
    • det er uro blant folk;
    • få informasjonen ut til folket;
    • komme folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • være en del av folket
  5. person i en arbeidsstyrke;
    Eksempel
    • hyre folk;
    • sjefen behandler folkene sine godt;
    • rekruttere flere folk
  6. gruppe personer med tilknytning til en stand (1, aktivitet (2), yrke (2 eller lignende
    Eksempel
    • folk i næringslivet;
    • folk i musikkbransjen
  7. de fleste;
    Eksempel
    • folk er rare;
    • folk vil ha mer fritid;
    • hva skal folk tro?
  8. skikkelig (1) menneske
    Eksempel
    • når skal det bli folk av deg?
    • nå må vi oppføre oss som folk

Faste uttrykk

  • blant folk
    i offentligheten;
    rundt andre mennesker
    • nå er vi blant folk;
    • like seg best blant folk
  • folk flest
    folk i sin alminnelighet;
    flertallet
    • noe som kommer folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    • folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det ble kaldt for både folk og fe
    • hver og en;
      alle
      • både folk og fe har sett forestillingen

driftefe

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fe (2 som hører til en fedrift (2)

slagbjørn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bjørn som slår, dreper fe

groningerfe

substantiv intetkjønn

Opphav

etter bynavnet Groningen i Nederland

Betydning og bruk

svart fe med hvitt hode av en nederlandsk rase med stor melkeytelse

fruktbarhetskult, fruktbarhetskultus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i mytologi: kult som skal fremme fruktbarhet på åker og eng, hos folk og fe

ferøkt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å røkte fe (2;
stell av husdyr

fenad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fenaðr; beslektet med fe (2

Betydning og bruk

feminin

adjektiv

Uttale

feˊm-; -niˊn

Opphav

fra latin av femina ‘kvinne’

Betydning og bruk

  1. som er typisk for kvinner i motsetning til menn, kvinnelig
    Eksempel
    • feminin eleganse, sjarm;
    • feminine egenskaper
    • om mann: lite mandig
      • virke feminin;
      • han har et feminint utseende
  2. i språkvitenskap: som er av grammatisk hunkjønn
    Eksempel
    • feminine substantiver

ferist

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fe (2

Betydning og bruk

rist (1 som er lagt over en grøft i veibanen for å hindre husdyr i å passere
Eksempel
  • kjøre over en ferist;
  • sette fast beinet i feristen

Nynorskordboka 49 oppslagsord

kjøtfe, kjøttfe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. fe (2, 1) av rase som er spesialisert (gjennom avl) til kjøtproduksjon
  2. dyr som høver til kjøtproduksjon

gallsjuke, gallesjuke

substantiv hankjønn eller hokjønn

gallsykje, gallesykje

substantiv hokjønn

Opphav

av gall (1

Tyding og bruk

  1. (no sjeldan) sjukdom i levra eller gallgangane;
  2. munn- eller meltingssjukdom hos fe;

norsk raudt fe

Tyding og bruk

dominerande storferase i Noreg;
forkorta NRF;
Sjå: fe

fe og frægd

Tyding og bruk

om norrøne forhold: rikdom og ære;
jamfør frægd (1, 1);
Sjå: fe
Døme
  • vinne fe og frægd

folk og fe

Tyding og bruk

Sjå: folk
  1. folk og (hus)dyr
    Døme
    • dyrke mat til folk og fe;
    • det vart kaldt for folk og fe
  2. kvar og ein;
    Døme
    • vere omtykt av både folk og fe

autodafé, autodafe

substantiv hankjønn

Uttale

æutodafeˊ

Opphav

gjennom portugisisk auto da fe ‘handling av tru, trushandling’

Tyding og bruk

  1. det å brenne kjettarar på bål under inkvisisjonen
  2. brenning av skrifter;
    Døme
    • nazistiske autodafear

grøderikdomskult, grøderikdomskultus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kult (1 som skal fremje grøderikdom og god avl hos folk og fe;
dyrking av grøderikdomsgudar;

fecit

substantiv ubøyeleg

Uttale

feˊkit

Opphav

frå latin ‘han, ho har gjort (det), av facere 'gjere’

Tyding og bruk

signatur (1) etter namnet til kunstnaren på teikningar, raderingar og liknande;
forkorting fec.

ufugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fugl som gjer skade (på fe), rovfugl

trønderfe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ferase avla fram i Trøndelag, brukt om ein raud rase (no gått saman med raudt norsk fe) og ein sidete rase (frå rørosfe)