Avansert søk

61 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

rak 2

adjektiv

Opphav

norrønt rakr; jamfør rank

Betydning og bruk

  1. rank (1) eller rett (3, 1) av vekst, holdning eller lignende
    Eksempel
    • rak i ryggen;
    • rak holdning
  2. i rett linje;
    uten omvei;
    strak
    Eksempel
    • rake veien
    • brukt som adverb:
      • rakt på sak

Faste uttrykk

  • rak motsetning
    noe eller noen som er helt forskjellig
    • de er rake motsetninger og uenige om alt;
    • han er den rake motsetningen til søsteren;
    • den andre boka hans var en rak motsetning til den første

rakørret, rakaure

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ørret som er rak (3;
jamfør rakefisk

sake 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom japansk, fra tungusisk rak; jamfør arak

Betydning og bruk

japansk risvin

rettvokst

adjektiv

Betydning og bruk

rett av vekst;
rak i ryggen;
strak, bein
Eksempel
  • stor og rettvokst skog

oppreist

adjektiv

Opphav

av opp og reise (2

Betydning og bruk

som er rak;
Eksempel
  • den menneskelige foten er spesialbygd for oppreist gange
  • brukt som adverb:
    • oppreist

rakvokst

adjektiv

Opphav

av rak (2

Betydning og bruk

som er rett av vekst
Eksempel
  • rakvokst einer

rakne

verb

Opphav

av rak (2

Betydning og bruk

  1. få rift, gå opp;
    Eksempel
    • strømpen raknet
  2. i overført betydning: falle fra hverandre;
    gå i oppløsning
    Eksempel
    • samholdet rakner

rank

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk eller nederlandsk; samme opprinnelse som rak (2

Betydning og bruk

  1. rett, rak;
    rettvokst
    Eksempel
    • en rank skikkelse;
    • ranke trestammer
  2. om båt: høy og smal slik at den lett kan kantre;

rakrygget, rakrygga

adjektiv

Opphav

av rak (2

Betydning og bruk

  1. rett i ryggen
  2. i overført betydning: som er karakterfast og real
    Eksempel
    • ha en rakrygget holdning til noe

bein 2, ben 2

adjektiv

Opphav

norrønt beinn; jamfør dansk ben

Betydning og bruk

  1. som danner eller følger en rett linje;
    Eksempel
    • en bein kant;
    • en bein vei;
    • kjøre en bein strekning
    • brukt som adverb
      • se noen beint inn i øynene
  2. brukt som adverb, om ytring: som går rett på sak
    Eksempel
    • si beint nei

Faste uttrykk

  • beint fram
    • nøyaktig slik noe er framstilt
      • teksten er lett og beint fram
    • uten å vike av;
      uten omsvøp;
      beintfram (3)
      • en kunstner som går beint fram;
      • snakke beint fram
    • rett og slett;
      rent, helt
      • beint fram umulig;
      • de beint fram kjeder seg
  • beint ut
    • uten bortforklaringer;
      direkte
      • si noe beint ut
    • rett og slett
      • dette er beint ut irriterende

Nynorskordboka 42 oppslagsord

rakaure

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

aure som er rak (3;
jamfør rakefisk

rad 2

adjektiv

Opphav

norrønt hraðr; jamfør radt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hesten gjekk rade vegen heim
  2. brukt som adverb: rask, snøgg;

rake 5

raka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av rak (3

Tyding og bruk

lage rakefisk ved å reinske, salte og gjære ferskvassfisk slik at han blir mjuk og har ein skarp smak

rak 2

adjektiv

Opphav

norrønt rakr; jamfør rank

Tyding og bruk

  1. rank (1) eller rett (3, 1) av vekst, haldning eller liknande
    Døme
    • rak i ryggen;
    • rak haldning
  2. i rett linje;
    utan omveg;
    Døme
    • gå rake vegen
    • brukt som adverb:
      • gå rakt på sak

Faste uttrykk

  • rak motsetning
    noko eller nokon som er heilt ulik
    • ho er den rake motsetninga til broren;
    • dei er rake motsetningar og ueinige om alt

raden

adjektiv

Opphav

samanheng med radig

Tyding og bruk

Døme
  • gå radne vegen

sake 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom japansk, frå tungusisk rak; jamfør arak

Tyding og bruk

japansk risvin

reke av

Tyding og bruk

drive utover med straumen;
Sjå: reke
Døme
  • båten rak av for dei

reke 3

reka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt reka

Tyding og bruk

  1. drive (3, 2) på vatnet eller sjøen;
    flyte av stad
    Døme
    • båten rak med straumen;
    • vrakrestane har reke i land
  2. gå og slenge;
    Døme
    • dei rek husimellom
  3. liggje og slenge;
    liggje unytta

Faste uttrykk

  • kome rekande på ei fjøl
    dukke opp utan kjent opphav eller bakgrunn
    • ideen kom rekande på ei fjøl
  • reke av
    drive utover med straumen
    • båten rak av for dei

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. ikkje bogen;
    bein, rak;
    Døme
    • ei rett linje;
    • rett til vêrs;
    • rett i ryggen
  2. i samsvar med reglar eller lover;
    feilfri, korrekt;
    høveleg, passande
    Døme
    • finne det rette svaret;
    • rekneskapen var rett;
    • finne det rette ordet;
    • vere på rett veg;
    • i rett tid;
    • sjå kva som er rangt og rett;
    • vere av rette slaget;
    • vere på rette sida av lova
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løyse oppgåva rett;
      • hugse rett;
      • alt gjekk rett for seg
  3. som snur den vanlege eller fine sida ut;
    ikkje vrang (1)
    Døme
    • den rette sida av duken
  4. rettvis;
    sømeleg, høveleg;
    rettkomen
    Døme
    • det er rett og rimeleg;
    • stri for det rette
  5. med sine fulle fem
    Døme
    • han er ikkje rett i hovudet
  6. brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot;
    direkte
    Døme
    • rett opp
  7. brukt som adverb: like (4, 4)
    Døme
    • rett utanfor
  8. brukt som adverb: svært;
    nokså
    Døme
    • rett lenge;
    • rett stor;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett heim
    slå godt an
    • moteshowet gjekk rett heim
  • rett og slett
    beintfram
  • rett som det var
    med eitt;
    brått

rettvaksen

adjektiv

Opphav

av rett (3

Tyding og bruk

rett av vekst;
rak i ryggen;
strak, bein
Døme
  • spiler av rettvaksen furu