Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
78 treff
Bokmålsordboka
39
oppslagsord
liter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
og
middelalderlatin
;
fra
gresk
litra
‘vekt på 12 unser’
Betydning og bruk
metrisk målenhet for rominnhold
;
symbol
l
;
jamfør
desiliter
og
hektoliter
Eksempel
1
liter
= 1 dm
3
;
to
liter
melk
;
et fem
liters
spann
Artikkelside
lite
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hlíta
;
opprinnelig ‘være fornøyd med, ha tiltro til’
Faste uttrykk
lite på
sette sin lit til
;
stole på
det kan du lite på
;
du kan lite på at jeg kommer
;
henne kan du lite på
;
han er ikke å lite på
Artikkelside
lit
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hlít
‘det en kan greie seg med’
;
jamfør
lite
(
2
II)
Betydning og bruk
det å lite på noe eller noen
;
tillit
,
tiltro
(
1
I)
Faste uttrykk
feste lit til
stole på
hun fester lit til forklaringen hans
sette sin lit til
stole på
han er mannen de setter sin lit til
Artikkelside
lit
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lítr
‘tid’
;
beslektet
med
leite
(
1
I)
Faste uttrykk
i siste liten
så vidt tidsnok
hjelpen kom i siste liten
Artikkelside
pel
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
pegel
‘målemerke’
Betydning og bruk
gammelt
hulmål
, om lag
¼
liter
Artikkelside
oksehode
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
hogshead
‘grisehode’
;
i betydningen ‘hulmål’ etter
nederlandsk
okshoofd
Betydning og bruk
hode på en
okse
(1)
eldre hulmål for flytende varer
Eksempel
1 oksehode = 231, 6 liter
Artikkelside
beger
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
bæger
,
norrønt
bikarr
;
beslektet
med
bakke
(
1
I)
Betydning og bruk
rundt drikkekar uten hank
Eksempel
et
beger
av sølv
;
helle vin i begeret
;
et beger som rommer en halv liter
mengde væske
eller lignende
som et
beger
(1)
inneholder
Eksempel
et beger yoghurt
;
et beger rømme
;
drikke et
beger
med saft
noe som ligner et
beger
(1)
;
liten pokal brukt til premie
Eksempel
vinne et
beger
i
botanikk
: krets av (grønne) blad som omgir blomsterkrone
Faste uttrykk
begeret er fullt
det er slutt på tålmodigheten
dråpen som får begeret til å renne/flyte over
handling eller utsagn som får tålmodigheten til å briste
;
utløsende kraft
raseringen av lekeplassen er dråpen som får begeret til å renne over for foreldrene
;
et fengselsopphold kan bli dråpen som får begeret til å flyte over for tidligere rusmisbrukere
svinge begeret
drikke flittig
Artikkelside
anker
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
eller
nederlandsk
;
fra
middelalderlatin
anc
(
h
)
eria
‘lite kar’
Betydning og bruk
gammelt rommål for væske som i Norge tilsvarte 40 potter, det vil si 38,6 liter
;
jamfør
pott
(1)
Eksempel
et
anker
vin
vinanker
Artikkelside
korntønne
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tønne til å ha
korn
(2)
i
eldre hulmål som svarer til 139 liter
Artikkelside
hektoliter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
liter
Betydning og bruk
målenhet for rominnhold som svarer til 100 liter
;
symbol
hl
Artikkelside
Nynorskordboka
39
oppslagsord
liter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
og
mellomalderlatin
;
frå
gresk
litra
‘vekt på 12 unser’
Tyding og bruk
metrisk måleining for rominnhald
;
symbol
l
;
jamfør
desiliter
og
hektoliter
Døme
1
liter
= 1 dm
3
;
to liter mjølk
;
eit fem liters spann
Artikkelside
lit
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlít
‘det ein kan greie seg med’
;
jamfør
lite
(
2
II)
Tyding og bruk
det å lite på noko eller nokon
;
tiltru
(
1
I)
,
tillit
Faste uttrykk
feste lit til
stole på
dei festa lit til forklaringa
setje si lit til
stole på
han set si lit til rettsstellet
Artikkelside
pel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
pegel
‘målemerke’
Tyding og bruk
gammalt
holmål
, om lag
¼
liter
Artikkelside
oksehovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
hogshead
‘grisehovud’
;
i tydinga ‘holmål’ etter
nederlandsk
okshoofd
Tyding og bruk
hovud på ein
okse
(1)
eldre holmål for flytande varer
Døme
1 oksehovud = 231,6 liter
Artikkelside
mål
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mál
Tyding og bruk
storleik, dimensjon
eller
mengd som er oppmerkt
eller
uttrykt i visse måleiningar
Døme
måla er oppgjevne i meter
;
innvendige mål på eit husvære
;
ta mål av nokon til klede
som etterledd i ord som
augemål
flatemål
minstemål
tverrmål
måleining
Døme
ohm er eit mål for elektrisk motstand
som etterledd i ord som
kubikkmål
kryddermål
måleining som er sett lik 1000
m
2
;
dekar
Døme
tomta er på 0,8 mål
reiskap til å måle med
som etterledd i ord som
lengdemål
litermål
metermål
mengd som svarer til eit målekar
Døme
bruke sju mål kaffi til ein liter vatn
;
eit toppa mål
i
matematikk
: storleik som går opp i ein annan utan rest
Døme
10 er største felles mål for 20 og 30
øvre grense eller merke
;
avgrensing
som etterledd i ord som
flodmål
magemål
merke eller område å skyte eller gå til åtak på
Døme
treffe målet
;
militære mål
område som det gjeld å få ballen inn i i ballspel
Døme
setje ballen i mål
skåring
Døme
skåre mål
;
Brann tapte kampen med eitt mål
linje som det gjeld å nå fram til, særleg i idrettstevlingar
Døme
kome i mål på idealtid
;
leie frå start til mål
noko ein arbeider for, strever etter å oppnå
;
føremål, plan, meining
;
jamfør
målsetjing
Døme
setje seg eit mål
;
vere ved målet
;
målet orsakar måten
;
nå målet om full barnehagedekning
som etterledd i ord som
ynskemål
stad ein vil nå fram til på ei reise
;
endepunkt
Døme
ei ferd mot ukjent mål
som etterledd i ord som
reisemål
brukt som etterledd i ord som nemner tid eller tidspunkt
i ord som
sommarmål
åremål
måltid
Døme
ete tre mål om dagen
;
ete mellom måla
;
kome heim til måls
som etterledd i ord som
mellommål
mjølkemengd i ei mjølking av eitt dyr
eller
av ein heil buskap
;
ein gongs mjølking
;
jamfør
kveldsmål
(2)
Døme
kua mjølkar sju liter mjølk i målet
Faste uttrykk
bak mål
fjernt frå all fornuft
;
dumt
forslaget er heilt bak mål
gje godt mål
måle rikeleg
halde mål
vere stor nok eller bra nok
tekstane heldt ikkje mål
i fullt mål
rikeleg, fullstendig
mål og måte
måtehald
alt med mål og måte
;
han snakkar utan mål og måte
målet er fullt
grensa er nådd
målet heilagar middelet
eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar
skyte over mål
bruke for sterke middel og derfor mislykkast
;
overdrive
kritikken skaut over mål
stå i mål
vere målvakt
ta mål av nokon
måle nokon med auga
;
mønstre
(1)
nokon
dei tok mål av kvarandre
ta mål av seg
bestemme seg for
;
setje seg føre
ho tok mål av seg til noko stort
utan mål og med
utan plan og føremål
vimse rundt utan mål og med
utan mål og meining
utan plan og føremål
skrolle på mobilen utan mål og meining
vegen er målet
prosessen er viktigare enn kva ein kjem fram til
Artikkelside
mjølke
3
III
mjølka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mjolka
;
jamfør
mjølk
Tyding og bruk
dra
eller
suge (med maskin) mjølk ut av spenar
Døme
mjølke kyrne
;
gå i fjøset for å mjølke
i
overført tyding
: utnytte maksimalt
;
trekkje pengar eller andre verdiar ut av noko
Døme
mjølke folk for pengar
gje mjølk
Døme
kua mjølkar tolv liter i målet
;
kua har slutta å mjølke
Artikkelside
bushel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
busˊjel
Opphav
gjennom
engelsk
;
frå
gammalfransk
Tyding og bruk
britisk og amerikansk rommål for tørre varer
Døme
1 bushel er om lag 36 liter
Artikkelside
korntønne
,
korntynne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tønne til å ha
korn
(2)
i
eldre holmål som svarer til 139 liter
Artikkelside
hektoliter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
liter
Tyding og bruk
måleining for rominnhald som svarer til 100 liter
;
symbol
hl
Artikkelside
måle
1
I
måla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mæla
;
av
mål
(
1
I)
Tyding og bruk
finne storleik, mengd
eller liknande
med hjelp av målereiskap
;
ta mål av
Døme
måle
lengda og breidda på noko
;
vege og
måle
;
måle
temperaturen
vurdere verdien av
;
verdsetje
Døme
avkasting målt i utanlandsk valuta
;
eit tap som ikkje kan målast i pengar
ha ein viss storleik eller lengd
Døme
han
måler
nesten to meter
Faste uttrykk
måle krefter
prøve styrke i konkurranse eller liknande
;
kjempe om å bli best
;
kappast
måle med auga
sjå kritisk granskande på
måle opp
finne eller fastsetje målet på noko
måle opp ei tomt
;
måle opp tre meter til kjoletøy
;
måle opp to liter vatn
måle seg med
vere jamgod med
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100