Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
99 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

gris 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gríss

Betydning og bruk

  1. husdyr i svinefamilien, tamsvin, Sus scropha domesticus
    Eksempel
    • hyle som en stukket gris;
    • slakte gris
  2. urenslig, svinsk eller slurvet person
    Eksempel
    • din gris!
    • uanstendig, umoralsk person
      • mannsgris;
      • en gammel gris
  3. i biljard: uberegnet heldig ball
    Eksempel
    • en heldig gris – også: en heldig person ; jamfør heldiggris
  4. kortspill for barn

Faste uttrykk

  • ikke ligne grisen
    i overført betydning: ikke ligne noen ting, uhørt
Artikkelside

gris 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk grease; fra fransk graisse ‘fett’

Betydning og bruk

smørefett
Artikkelside

grise

verb

Betydning og bruk

  1. om purke: få unger, føde (2
  2. Eksempel
    • grise (seg) til
Artikkelside

purke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt purka

Betydning og bruk

  1. hunn av gris;
  2. brukt nedsettende om sur og tverr kvinne
Artikkelside

ribbe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brystside av slakt, særlig gris;
    Eksempel
    • spise ribbe til middag
  2. opphøyd kant eller stripe
    Eksempel
    • en genser med ribber
  3. (vannrett) list eller stang, sprosse;
    jamfør ribbevegg
    Eksempel
    • ribbene i en gymsal
Artikkelside

rine

verb

Opphav

norrønt hrína

Betydning og bruk

Eksempel
  • rine som en gris
Artikkelside

overfet, overfeit

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som inneholder for mye fettstoff
    Eksempel
    • overfet mat
  2. som er for velnært
    Eksempel
    • en overfet gris
Artikkelside

marsipangris

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

marsipan formet som en gris
Eksempel
  • den som finner mandelen i grøten på julaften, får en marsipangris i premie
Artikkelside

hunngris

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

nøff 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av nøff (2

Betydning og bruk

grynt fra gris
Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

gris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gríss

Tyding og bruk

  1. (hus)dyr av rase av svinefamilien;
    Døme
    • halde gris;
    • slakte grisen til jul;
    • hyle som ein stukken gris;
    • feit som ein gris;
    • dette liknar ikkje grisen – liknar ingenting, er dårleg el. meiningslaust
    • om kjøtet brukt til mat:
      • gris har stige i pris
  2. ureinsleg, slurven person
    Døme
    • ikkje søl slik, din gris!
    • svinsk person
      • ein gammal gris
    • fyr (1
      • ein heldig gris
  3. slags kortspel
Artikkelside

gris 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk grease; frå fransk

Tyding og bruk

Artikkelside

gris 4

adjektiv

Opphav

av grisen

Tyding og bruk

Artikkelside

gris 3

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

avfall frå kornmaling
Artikkelside

grise

grisa

verb

Opphav

av gris (1

Tyding og bruk

  1. om purke: få ungar, føde
  2. Døme
    • grise til benken;
    • grise seg til
Artikkelside

purke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt purka

Tyding og bruk

  1. hoe av gris;
  2. brukt nedsetjande om sur og tverr kvinne
Artikkelside

ribbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med riv (2 og rev (3

Tyding og bruk

  1. brystside av slakt, særleg av gris;
    Døme
    • ribbe med surkål
  2. opphøgd eller framståande kant, rand, stripe eller åre
    Døme
    • ribbe på eit blad;
    • ein genser med ribber;
    • ribbene i ein kjølegrill
  3. kvar av fleire parallelle lister eller stenger;
    Døme
    • henge i øvste ribba i ribbeveggen
  4. fjellkam, åsrygg
  5. spant eller tilje i båt
Artikkelside

rine

rina

verb

Opphav

norrønt hrína

Tyding og bruk

Døme
  • rine som ein gris
Artikkelside

overfeit

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som innheld for mykje feittstoff
    Døme
    • overfeit mat
  2. som er for velnært
    Døme
    • ein overfeit gris
Artikkelside

ister 2

substantiv inkjekjønn

istre

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ístr, ístra

Tyding og bruk

feitt kring innvolane på dyr, særleg hos gris og sild
Artikkelside
Side 1 av 6