Avansert søk

98 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

gris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gríss

Betydning og bruk

  1. husdyr i svinefamilien med tykk kropp, korte bein, små øyne og tryne;
    tamsvin
    Eksempel
    • stell av kyr og gris;
    • slakte grisen;
    • grisen ligger i bingen
  2. urenslig eller slurvete person
    Eksempel
    • æsj, din gris!
  3. uanstendig eller umoralsk person
    Eksempel
    • han er en gammel gris
  4. kortspill for barn

Faste uttrykk

  • alt går i grisen
    uttrykk for ikke å være kresen
  • fy til grisen
    brukt til å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
    • fy til grisen for en gjeng!
  • hyle/skrike som en stukket gris
    skrike høyt og skjærende, særlig av smerte
  • ikke ligne grisen
    være uhørt eller uakseptabel;
    være dårlig eller meningsløs
    • budsjettet ligner ikke grisen

gris 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk grease; fra fransk graisse ‘fett’

Betydning og bruk

smurning som består av smøreolje og fortykningsmiddel

grise

verb

Opphav

av gris (1

Betydning og bruk

  1. om purke: få unger, føde
  2. skitne, søle
    Eksempel
    • grise seg til;
    • ikke gris med maten!

purke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt purka

Betydning og bruk

  1. hunn av gris;
  2. brukt nedsettende om sur og tverr kvinne

ribbe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brystside av slakt, særlig gris;
    Eksempel
    • spise ribbe til middag
  2. opphøyd kant eller stripe
    Eksempel
    • en genser med ribber
  3. (vannrett) list eller stang, sprosse;
    jamfør ribbevegg
    Eksempel
    • ribbene i en gymsal

rine

verb

Opphav

norrønt hrína

Betydning og bruk

Eksempel
  • rine som en gris

overfet, overfeit

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som inneholder for mye fettstoff
    Eksempel
    • overfet mat
  2. som er for velnært
    Eksempel
    • en overfet gris

marsipangris

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

marsipan formet som en gris
Eksempel
  • den som finner mandelen i grøten på julaften, får en marsipangris i premie

hunngris

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nøff 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av nøff (2

Betydning og bruk

grynt fra gris

Nynorskordboka 56 oppslagsord

gris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gríss

Tyding og bruk

  1. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    tamsvin
    Døme
    • halde gris og sau;
    • slakte grisen til jul;
    • feit som ein gris
  2. ureinsleg eller slurven person
    Døme
    • ikkje søl slik, din gris!
  3. uanstendig eller umoralsk person
    Døme
    • ein gammal gris
  4. kortspel for barn
    Døme
    • skal vi spele gris?

Faste uttrykk

  • alt går i grisen
    uttrykk for ikkje å vere kresen
  • fy til grisen
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til grisen, så kjedeleg det er!
  • hyle/skrike som ein stukken gris
    skrike høgt og skjerande, særleg av smerte
  • ikkje likne grisen
    vere uakseptabel eller forkasteleg;
    vere dårleg eller meiningslaus
    • dette liknar ikkje grisen!

gris 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk grease; frå fransk graisse ‘fett’

Tyding og bruk

smurning laga av smørjeolje og fortjukkingsmiddel

gris 4

adjektiv

Opphav

av grisen

Tyding og bruk

gris 5

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

avfall frå kornmaling

grise

grisa

verb

Opphav

av gris (1

Tyding og bruk

  1. om purke: få ungar, føde
  2. skitne, søle, ureine
    Døme
    • grise til benken;
    • grise seg til;
    • grise med maling og tusj

purke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt purka

Tyding og bruk

  1. hoe av gris;
  2. brukt nedsetjande om sur og tverr kvinne

ribbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med riv (2 og rev (3

Tyding og bruk

  1. brystside av slakt, særleg av gris;
    Døme
    • ribbe med surkål
  2. opphøgd eller framståande kant, rand, stripe eller åre
    Døme
    • ribbe på eit blad;
    • ein genser med ribber;
    • ribbene i ein kjølegrill
  3. kvar av fleire parallelle lister eller stenger;
    Døme
    • henge i øvste ribba i ribbeveggen
  4. fjellkam, åsrygg
  5. spant eller tilje i båt

rine

rina

verb

Opphav

norrønt hrína

Tyding og bruk

Døme
  • rine som ein gris

overfeit

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som innheld for mykje feittstoff
    Døme
    • overfeit mat
  2. som er for velnært
    Døme
    • ein overfeit gris

ister 2

substantiv inkjekjønn

istre

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ístr, ístra

Tyding og bruk

feitt kring innvolane på dyr, særleg hos gris og sild