Avansert søk

481 treff

Bokmålsordboka 235 oppslagsord

fag

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk fak, opprinnelig ‘noe sammenføyd’

Betydning og bruk

  1. avgrenset del av en større helhet;
    felt mellom to stendere i bindingsverk;
    felt som begrenses av én vindusramme
  2. gren av yrke;
    vitenskap eller kunst
    Eksempel
    • undervise i flere fag;
    • matte er det morsomste faget på skolen;
    • kunne faget sitt;
    • være rørlegger av fag;
    • en tariffavtale for flere fag

Faste uttrykk

  • alt til faget henhørende
    alt det en trenger i en viss forbindelse

psykoterapeut

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har psykoterapi som fag;
person som driver med psykoterapi

psykolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -log

Betydning og bruk

  1. person som har psykologi (1) som fag
    Eksempel
    • hun gikk til psykolog for å få hjelp til å bearbeide hendelsen
  2. Eksempel
    • forfatteren viser seg å være en stor psykolog

retoriker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som er dyktig til å ordlegge seg;
  2. person som har retorikk (2) som fag

brulegging, brolegging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å brulegge
    Eksempel
    • arbeidskraft med brulegging som fag

profesjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘offentlig erklært erverv’

Betydning og bruk

arbeid som en lever av eller er utdannet til;
Eksempel
  • være jurist av profesjon;
  • samarbeid mellom ulike profesjoner i helsevesenet

perfeksjonere

verb

Betydning og bruk

gjøre fullkommen;
utvikle seg mot det perfekte
Eksempel
  • skiløpere som perfeksjonerer teknikken;
  • perfeksjonere seg i et fag

ornitolog

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av ornis ‘fugl’ og -log

Betydning og bruk

person som har ornitologi som fag;
person som forsker på eller har god kjennskap til fugler

orienteringsfag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

eldre fellesbetegnelse for skolefagene geografi, historie, samfunnslære og naturfag;
forkortet o-fag

organisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. måte noe er bygd opp eller ordnet på;
    måte noe er lagt til rette på for å fungere best mulig
    Eksempel
    • organiseringen av arbeidet fungerte godt;
    • det er for dårlig organisering av de kommunale tjenestene
  2. det å gå sammen om noe;
    det å slutte seg til en (fag)forening
    Eksempel
    • de arbeider i en sektor med lav organisering

Nynorskordboka 246 oppslagsord

fag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk fak, opphavleg ‘noko samanføydd’

Tyding og bruk

  1. avgrensa del av noko større;
    felt mellom to stolpar i bindingsverk;
    felt innanfor ei ramme i vindauge
  2. grein av yrke;
    vitskap eller kunst
    Døme
    • ha mange fag på skulen;
    • undervise i mange fag;
    • spansk er det dårlegaste faget mitt;
    • kunne faget sitt;
    • ei tariffavtale for fleire fag;
    • prate fag med kollegaer

psykoterapeut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har psykoterapi som fag;
person som driv med psykoterapi

psykolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -log (1)

Tyding og bruk

  1. person som har psykologi (1) som fag
    Døme
    • psykologen lærte han nokre teknikkar for å handtere angsten betre
  2. Døme
    • forfattaren er ein stor psykolog

retorikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som er dyktig til å ordleggje seg;
  2. person som har retorikk (2) som fag

profesjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘offentleg erklært erverv’

Tyding og bruk

arbeid som ein lever av eller er utdanna til;
Døme
  • vere songar av profesjon;
  • arbeidslag samansett av ulike profesjonar

organisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. måte noko er bygd opp eller ordna på;
    måte noko er lagt til rette på for å fungere best mogleg
    Døme
    • organiseringa av transporten fungerte godt;
    • organiseringa av skuledagen er for dårleg
  2. det å gå saman om noko;
    det å slutte seg til ei (fag)foreining
    Døme
    • det er låg organisering på arbeidsplassen

oseanograf

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -graf

Tyding og bruk

person med oseanografi som fag;

orienteringsfag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

eldre samnemning for skulefaga historie, geografi, samfunnslære og naturfag;
forkorta o-fag

ornitolog

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av ornis ‘fugl’ og -log

Tyding og bruk

person med ornitologi som fag;
person som granskar eller har god kjennskap til fuglar

polyteknikk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør poly-

Tyding og bruk

samnemning på tekniske fag og vitskapar