Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 235 oppslagsord

fag

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk fak, opprinnelig ‘noe sammenføyd’

Betydning og bruk

avgrenset del av en større helhet;
felt mellom to stendere i bindingsverk;
felt som begrenses av én vindusramme
område (2) eller felt (2, 2);
gren av yrke;
vitenskap eller kunst
Eksempel
- undervise i flere fag;
- matte er det morsomste faget på skolen;
- kunne faget sitt;
- være rørlegger av fag;
- en tariffavtale for flere fag

Faste uttrykk

alt til faget henhørende
alt det en trenger i en viss forbindelse

Artikkelside

reallinje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

linje (11) på det tidligere gymnaset med realfag som viktige fag

Artikkelside

psykoterapeut

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har psykoterapi som fag;

person som driver med psykoterapi

Artikkelside

psykolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -log

Betydning og bruk

person som har psykologi (1) som fag
Eksempel
- hun gikk til psykolog for å få hjelp til å bearbeide hendelsen
menneskekjenner
Eksempel
- forfatteren viser seg å være en stor psykolog

Artikkelside

retoriker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er dyktig til å ordlegge seg;
talekunstner
person som har retorikk (2) som fag

Artikkelside

brulegging, brolegging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å brulegge
Eksempel
- arbeidskraft med brulegging som fag
brulegning

Artikkelside

profesjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘offentlig erklært erverv’

Betydning og bruk

arbeid som en lever av eller er utdannet til;

fag (2), yrke (, 1), levevei

Eksempel

være jurist av profesjon;
samarbeid mellom ulike profesjoner i helsevesenet

Artikkelside

perfeksjonere

verb

Betydning og bruk

gjøre fullkommen;

utvikle seg mot det perfekte

Eksempel

skiløpere som perfeksjonerer teknikken;
perfeksjonere seg i et fag

Artikkelside

ornitolog

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av ornis ‘fugl’ og -log

Betydning og bruk

person som har ornitologi som fag;

person som forsker på eller har god kjennskap til fugler

Artikkelside

orienteringsfag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

eldre fellesbetegnelse for skolefagene geografi, historie, samfunnslære og naturfag;

forkortet o-fag

Artikkelside

Nynorskordboka 247 oppslagsord

fag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk fak, opphavleg ‘noko samanføydd’

Tyding og bruk

avgrensa del av noko større;
felt mellom to stolpar i bindingsverk;
felt innanfor ei ramme i vindauge
område (1, 2) eller felt (2, 2);
grein av yrke;
vitskap eller kunst
Døme
- ha mange fag på skulen;
- undervise i mange fag;
- spansk er det dårlegaste faget mitt;
- kunne faget sitt;
- ei tariffavtale for fleire fag;
- prate fag med kollegaer

Artikkelside

reallinje, realline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

linje (11) på det tidlegare gymnaset med realfag som viktige fag

Artikkelside

psykoterapeut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har psykoterapi som fag;

person som driv med psykoterapi

Artikkelside

psykolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -log (1)

Tyding og bruk

person som har psykologi (1) som fag
Døme
- psykologen lærte han nokre teknikkar for å handtere angsten betre
menneskekjennar
Døme
- forfattaren er ein stor psykolog

Artikkelside

retorikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er dyktig til å ordleggje seg;
talekunstnar
person som har retorikk (2) som fag

Artikkelside

profesjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘offentleg erklært erverv’

Tyding og bruk

arbeid som ein lever av eller er utdanna til;

fag (2), yrke (, 1), leveveg

Døme

vere songar av profesjon;
arbeidslag samansett av ulike profesjonar

Artikkelside

organisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

måte noko er bygd opp eller ordna på;
måte noko er lagt til rette på for å fungere best mogleg
Døme
- organiseringa av transporten fungerte godt;
- organiseringa av skuledagen er for dårleg
det å gå saman om noko;
det å slutte seg til ei (fag)foreining
Døme
- det er låg organisering på arbeidsplassen