Bokmålsordboka
perfeksjonere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å perfeksjonere | perfeksjonerer | perfeksjonerte | har perfeksjonert | perfeksjoner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| perfeksjonert + substantiv | perfeksjonert + substantiv | den/det perfeksjonerte + substantiv | perfeksjonerte + substantiv | perfeksjonerende |
Betydning og bruk
gjøre fullkommen;
utvikle seg mot det perfekte
Eksempel
- skiløpere som perfeksjonerer teknikken;
- perfeksjonere seg i et fag