Avansert søk

35 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

  1. trekke (1) eller føre fra et sted til et annet, slite (3), rykke (4)
    Eksempel
    • hal i og dra!
    • dra fisk;
    • dra opp fisk;
    • dra nota;
    • dra gardinene til side
  2. hale, slepe (noe tungt);
    Eksempel
    • dra på en tung koffert
  3. ta fram våpen (av hylster og true med det)
    Eksempel
    • dra sverdet
  4. Eksempel
    • dra opp retningslinjer
  5. røre på muskel for å uttrykke følelse
    Eksempel
    • dra på skuldrene;
    • dra på smilebåndet
  6. i overført betydning: virke tillokkende
    Eksempel
    • byen drar
  7. gjøre haltende bevegelse
    Eksempel
    • dra på det ene beinet
  8. i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
    Eksempel
    • ligge foran og dra
  9. gi drivkraft til;
    Eksempel
    • dra slipesteinen;
    • motoren drar saga
  10. samle, vinne
    Eksempel
    • dra lærdom av noe;
    • dra nytte av noe
  11. i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
    Eksempel
    • dra noe i tvil;
    • det ene drar det andre med seg;
    • dra kjensel på noen
  12. suge, trekke til seg
    Eksempel
    • dra pusten
  13. Eksempel
    • dra sin vei;
    • hun har dratt til utlandet;
    • dra på tur;
    • dra til fjells;
    • dra til sjøs;
    • dra til byen;
    • dra i krigen;
    • dra deg unna!
  14. om vær: bevege seg over et område
    Eksempel
    • uværet dro forbi

Faste uttrykk

  • dra fordel av
    bruke til nytte for seg
  • dra fra
    gjøre avstand større
    • laget dro fra konkurrentene
  • dra innpå
    minske et forsprang
    • dra innpå konkurrentene
  • dra lasset
    bære byrdene
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra omsorg for
    ta seg av, passe, stelle
  • dra på det
    nøle med å svare; snakke sent
  • dra på årene
    eldes
  • dra seg
    dovne seg
  • dra til
    • stramme
      • dra tauet til;
      • dra reima til
    • slå til noen
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tjene på
    • vi prøver å dra veksler på informasjonen vi sitter på

rakett

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk rocchetta ‘brannrakett’, diminutiv av rocca ‘tein’; samme opprinnelse som rokk (1

Betydning og bruk

  1. prosjektil med sylinderform, som får stor fart og kan fly høyt eller langt ved hjelp av en reaksjonsdrevet motor eller lignende
    Eksempel
    • skyte opp raketter;
    • raketten for opp mot himmelen
  2. våpen med et sylinderformet ytre og en rakettmotor og en sprengladning;
    Eksempel
    • flere hus ble ødelagt av rakettene;
    • landet skjøt opp flere raketter
  3. sylinder av papp som ved hjelp av en drivladning og krutt eksploderer i lufta og gir fine farger;
    Eksempel
    • skyte opp raketter på nyttårsaften
  4. fartøy med rakettmotor og plass til mennesker og utstyr for reiser i verdensrommet
    Eksempel
    • de skal sende en rakett til Mars;
    • vi dro til månen i raketten vår
  5. rakett (1) som blir skutt opp som nødsignal;

Faste uttrykk

  • en rakett i baken/rumpa/ræva
    noe som øker tempoet, innsatsen, aktiviteten eller lignende
    • ultimatumet gav ham en rakett i ræva;
    • hun er så treg, hun trenger virkelig en rakett i baken

rake 1

substantiv ubøyelig

Opphav

av rake (3

Faste uttrykk

  • rubb og rake
    absolutt alt;
    rubb og stubb
    • hun tok rubb og rake med seg da hun dro

rubb og rake

Betydning og bruk

absolutt alt;
Se: rake, rubb
Eksempel
  • hun tok rubb og rake med seg da hun dro

rubb 1

substantiv ubøyelig

Opphav

jamfør lavtysk rump un stump

Faste uttrykk

hjemmefra, heimefra

adverb

Betydning og bruk

  1. bort fra hjemmet eller hjemstedet
    Eksempel
    • han dro hjemmefra klokka sju;
    • være hjemmefra i mange år
  2. med base i hjemmet
    Eksempel
    • arbeide hjemmefra to dager i uka

rekreere

verb

Opphav

fra latin ‘gjenskape’

Betydning og bruk

hvile og komme til krefter
Eksempel
  • han dro til Italia for å rekreere

proviantere

verb

Betydning og bruk

skaffe seg matvarer;
utstyre seg med niste
Eksempel
  • de dro innom butikken for å proviantere til turen

oppover

preposisjon

Betydning og bruk

  1. mot den øvre delen av noe;
    mot noe lenger opp;
    Eksempel
    • komme oppover bakken;
    • oppover kirkegolvet
    • brukt som adverb:
      • de fortsatte oppover;
      • på vei oppover til toppen
  2. innover fra kysten eller i retning nord
    Eksempel
    • de dro oppover landet
    • brukt som adverb:
      • dra oppover til Nord-Norge;
      • fuglene trekker oppover

hav 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt haf; trolig beslektet med heve

Betydning og bruk

  1. (naturlig avgrenset del av) det store sammenhengende saltvannsområdet som dekker ca. 70 % av jordas overflate
    Eksempel
    • hav og land;
    • dra ut på åpne havet;
    • opprørt hav
  2. (større) innsjø med saltvann;
  3. stor mengde
    Eksempel
    • et hav av folk;
    • ha et hav av tid

Faste uttrykk

  • de sju hav
    verdenshavene
    • seile på de sju hav
  • en dråpe i havet
    så lite at det ikke utgjør noen forskjell
  • havets kardinal
    hummer
    • fiskehandlerne tar seg godt betalt for havets kardinal
  • havets sølv
  • himmel og hav!
    utrop som betegner overraskelse
    • himmel og hav for et vær!
  • hopp i havet!
    uttrykk som betegner overraskelse
    • hopp i havet for en nyhet!
  • høyde over havet
    fastsatt mål på hvor høyt noe ligger over havflaten;
    forkortet hoh.
    • 1000 meters høyde over havet
  • ikke en sjanse i havet
    helt uten sjanser
  • kul i havet
    helt umulig
  • meter over havet
    høyde over havet, målt i meter;
    forkortet moh.
    • toppen av fjellet er 643 meter over havet;
    • toppen er 477 meter over havet
  • meter under havet
    dybde fra havoverflaten og nedover, målt i meter;
    forkortet muh.
    • tunnelen går 260 meter under havet
  • svart hav
    uten fisk
  • til havs
    ut eller ute på havet
    • fiskebåtene dro til havs;
    • de er langt til havs

Nynorskordboka 1 oppslagsord

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavleg preposisjon med tyding ‘ved, til’; same opphav som åt (2

Tyding og bruk

  1. innleier ei infinitivkonstruksjon som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga;
    Døme
    • å synge er gøy;
    • ho likar å lese;
    • den viktigaste oppgåva er å redde verda;
    • ho planlegg å ikkje kome for seint
  2. innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det var godt å kome heim;
    • det er viktig å slappe av
  3. innleier ei utfylling (2) til ein preposisjon
    Døme
    • utan å klage rydda han heile stova;
    • dei dro etter å ha ete;
    • dei kopla av med å spele dataspel
  4. innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
    Døme
    • han fekk oppgåva å gå etter vatn;
    • ho kan kunsten å skrive
  5. følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
    Døme
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgåva er vanskeleg å løyse;
    • alle hadde så mykje å snakke om;
    • han hadde så mykje å drive med;
    • det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen

Faste uttrykk

  • for å
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
    • dei kom hit for å lære språket;
    • ho drakk kaffi for ikkje å sovne