Bokmålsordboka
rekreere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rekreere | rekreerer | rekreerte | har rekreert | rekreer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rekreert + substantiv | rekreert + substantiv | den/det rekreerte + substantiv | rekreerte + substantiv | rekreerende |
Opphav
fra latin ‘gjenskape’Betydning og bruk
Eksempel
- rekreere (seg) – komme til krefter, hvile ut