Bokmålsordboka
proviantere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å proviantere | provianterer | provianterte | har proviantert | provianter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| proviantert + substantiv | proviantert + substantiv | den/det provianterte + substantiv | provianterte + substantiv | provianterende |
Betydning og bruk
skaffe seg matvarer;
utstyre seg med niste
Eksempel
- de dro innom butikken for å proviantere til turen