Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

adjektiv

gjennom dansk, fra norrønt heilagr; beslektet med hel (

som er knyttet eller viet til en guddom;
som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
opphøyd over alt verdslig;
guddommelig (1)
Eksempel
- Gud er hellig;
- Den hellige ånd;
- den hellige skrift;
- hellige kuer;
- hellige bøker;
- den hellige Birgitta;
- Olav den hellige;
- stå på hellig grunn;
- pilegrimsferd til det hellige land;
- et tempel i den hellige byen Varanasi
verdifull, dyrebar, umistelig
Eksempel
- et hellig minne;
- fedrelandets hellige jord
urokkelig
Eksempel
- det er min hellige overbevisning
- brukt som adverb
  love noe dyrt og hellig
rettferdig
Eksempel
- i hellig vrede

det aller helligste
- det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
- rom der det mest verdifulle oppbevares;
  bestestue, sjefskontor eller lignende
  bli med inn i det aller helligste
hellig krig
krig som føres av religiøse grunner
oppfordre til hellig krig
holde hellig
vie til gudsdyrking;
vise ærbødighet overfor
holde hviledagen hellig;
holde Guds navn hellig

adjektiv

av dansk held ‘hell’

som har hell (1, 1) med seg
Eksempel
- han er heldig med alt han foretar seg;
- laget var heldig som bare tapte 2–0
gunstig;
lykkelig
Eksempel
- saken fikk et heldig utfall;
- komme i et heldig øyeblikk;
- et heldig treff;
- jeg tror ikke det er heldig å gjøre det på den måten